Landsliv

Advent, lys og musikk

2011-12-03T16:59:00.004+01:00

Om dagene er korte og mørke, så går det an å fylle lys, varme og musikk inn i de lange kveldene. I går var det fantastisk konsert med det lokale koret.

Lyshusene vi liker så godt er satt opp og vi lar dem lyse og muntre opp så mye som mulig i vinduskarmen.

Hestelørdag

2011-10-22T21:40:00.003+02:00

Lørdagene våre består ofte av riding - og noe bedre finnes det vel ikke å bruke lørdagen på!! Med både søster og venninner med samme interesser, og til og med yndlingshesten, så ble det en vellykket dag.

Nå leser vi med iver og lyst om New Forest ponnyen, som er en av rasene vi liker veldig godt, både mammaen og jentene.

Balanseøvelser lønner seg! Bak-frem-øvelse, damesal og "Jorden rundt" er øvelser som brukes mye og som gir bedre balanse på hesteryggen.

Mmmmmais!

2011-10-09T14:05:00.006+02:00

Den aller morsomste selvplukk vi har vært med på var selvplukk av mais! Med glød og iver ble det plukket masse maiskolber i en fei, så nå har vi spist mais til frokost, lunsj og middag!

Perfekt innpakket ligger den der, med de søte og gyldne kornene som avslører seg under det grønne "papiret". For 3 dager siden plukket vi mais i T-skjorte, mens i dag ligger snødrysset over landskapet og et isende frostlag finnes over gress og visnet løv.På soverommet sitt malte storesøster i går "slagordet" som hun har ønsket å ha på veggen sin på, med inspirasjon fra UiO. Rundt bokstavene har hun festet små "stjerner" og laget Karlsvogna helt nederst. I går kveld var vi ute og kikket med teleskopet hennes, og det var virkelig en opplevelse med metorsverm og nordlys i går kveld - håper mange fikk dette med seg for det var et syn av de sjeldne!

Måneden som gikk

2011-10-02T10:46:00.008+02:00

September måned har vært spesielt varm og minnerik - både her og på Italiaturen vår. Morgensol i Roma på bilde her og besøk i både Vatikanet og Fontana de Trevi som vi hadde både lest og sett så mange bilder av!

Men morgensolen over Oslofjorden er heller ikke å forakte... nydelig og blikkstille speiler vannflaten seg i himmelen og gir den aller beste start på dagen man kan tenke seg.

Når man blir møtt av dette fargesprakende synet mot klar blå himmel om morgenen i Griffenfeldt gate, kan det ikke bli annet enn en god dag!

Blomster til mange gleder

2011-09-11T21:02:00.005+02:00

Blomstergleder kan være mange - også spiselige! Her har min tante, ugla, laget bløtkake med Borago officinalis.

Er litt usikker på om Malvaene som storesøster sådde i vår er spiselige og kan fungere som pynt på kaker eller desserter, det må finnes ut. Neste år skal hun så mange fler, sier hun!Denne fantastiske sjokoladekaken har en venninne har laget - med blomkarse i ulike nyanser.

Salaten har også de samme blomstene, så delikat og frisk innslag med det lysende kongeblå i det grønne.

Sommerferiestart

2011-06-18T16:29:00.010+02:00

Endelig er skoleferien i gang og årets overnattingssesong skal innvies i stabburet. Det er nå gjort sommerklart og de første overnattingsgjester ankommer snart. Barnas egne regler gjelder her, og viktigste regel er nok at spøkelseshistorier er helt forbudt!
Ellers ble det dramatikk i dag da et lam satte seg fast i gjerdet vårt.
Jentene trøstert og beroliget lammet mens storebror fant frem sagen.

Vips var lammet sammen med mor og resten av saueflokken - og vi fikk like raskt et gjerde å reparere :-)

Det kom en pakke i posten...

2011-04-28T22:10:00.003+02:00

Tenk deg at du har sagt noe for lenge siden. Tenk deg at du var sikker på at det var glemt. Tenk deg for en overraskelse når det plutselig dukker opp i posten!

En pakke med velkjent skrift kom med postbilen. Det var fra Ugla. Pakken inneholdt - nettopp - det mest selvfølgelige i verden, nemlig JORDSKOKK!

Jeg har i flere år lagt merke til den frodige og flotte planten, som i tillegg kan benyttes i matlagingen og som ytterligere bonus har pene blomster om man lar den komme i blomst.

Jordskokk, eller Helianthus tuberosus er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Planten kommer fra Nord-Amerika og blir dyrket for jordknollene.

Wikipedia kan fortelle: "Jordskokken blei dyrka av urfolk i nordamerika. Europearane oppdaga han då den franske oppdagaren Samuel de Champlain fann dyrka jordskokk ved Cape Cod i 1605. Knollane har vore viktig i nokre europeiske samfunn som dyrefôr og som menneskeføde. Planta vart i stor grad konkurrert ut av potetene da dei kom ut på 1700-talet."

Bildet er lånt fra Tigerliljes grøne gleder

Tusen takk kjære Ugla!

GOD PÅSKE!

2011-04-18T19:22:00.002+02:00

Vårlige vibrasjoner

2011-04-05T21:14:00.005+02:00

Nå er de her - vibrasjonene for den årstiden som faktisk begynner å vise seg! Årets Dyning er på plass. Veldig godt tips å legge i tepper, puter og skinn for å forlenge sesongen.

Foto: www.azuremagazine.com

Øya er også reservert, og hytteferien i Setesdal planlegges også.

Planleggingen og å se frem til sommeren er like viktig som å glede seg over minnene etterpå. Håper du også kjenner vårkriblingen!

Fargerikt fellesskap!

2011-01-23T11:47:00.003+01:00

Det blir ikke kjedelig av fargerikt fellesskap i hønsegården - med spennende fargekombinasjoner på matbordet! Vi ønsker oss flere av de aller mørkeste til våren, av type Marans. For den interesserte, se linken. Så utrolig mye å lære! Foreløpig spretter det ut ulike lyse og litt mørkere nyanser av egg, til tross for at dagene enda er lange og kveldene mørke. Nå skal jeg over til læren om mikrobiologi og infeksjoner, og ikke hvordan få de flotteste eggeskallkombinasjoner eller planlegging av rosebed med benk, som jeg nok kunne tenkt meg...

... med en kanne med te og deilig sitron går jeg løs med friskt mot og leser om E. foecalis, Staphylococcus og propionium.

Snøhuletid

2011-01-09T12:58:00.003+01:00

Ute bygges det ganger, tunneller og huler, og det lekes Blåfjell. En og annen rødnisse forsøker å snike seg inn i hulegangene også! Kaninen er med og graver ut snøhule, men barna er redde for at de ikke skal finne den igjen i alt det hvite - og løser det med en stor, rød sløyfe.

Endelig gode utetemperaturer og snø å leke i!

Deilige juledager

2010-12-25T15:38:00.006+01:00

De deilige juledagene er begynt, eller skal vi si deig-ige? For storesøster har startet opp med oppskrifter fra Schakendas bakebok med det samme! Den fikk hun til julegave i går, sammen med bakeforkle.

Nydelig frukt- og nøttebrød bakt i Lom.

Denne vidunderlige lysåpenbaringen var i en pakke i går. Jeg har aldri sett noe vakrere!

Tusen, tusen takk!!

GOD JUL!

2010-12-24T14:34:00.009+01:00

Julekoppene er hengt frem på kjøkkenet, og juleblomstene er plassert.

Storesøster sine 10 års lys fikk denne gangen selskap med svibelpotten vi var så heldige å få av førjulsbesøket. Da brant de lenger enn på kaken og ga stemning på kakebordet.

Lyset og utsikten fra kjøkkenvinduet i dag tidlig var nydelig i det iskalde juleværet, nesten tretti minus her.

Nå er ribben i ovnen, var det med eller uten folie tro?! Blir nok mange samtaler til mammaer rundt omkring i landet for å spørre i dag tenker jeg!

GOD JUL!

Gnistrende klare dager

2010-12-02T19:05:00.003+01:00

Kulden biter seg fast, men gir også fantastiske klare dager og et helt spesielt lys. Ettermiddagssolen gløder i tak og murvegger. De korte dagene gjør at lyset nytes på en helt annen måte enn de lange og selvfølgelige soltimene ellers i åretFargespillet fra blått til lys orange er nesten magisk, og morgenens rødme og glød kunne nesten like gjerne vært i Sahara, som ved Lovisenberg kirke.

Lys i mørketid

2010-11-14T16:10:00.003+01:00

Vi forsøker stadig å lyse opp litt ekstra nå som mørket omslutter oss tidlig og sent. Ute passer vi på å tenne lyktene, og i hønsehuset får høner og kaniner sin andel av varmende stråler.

Eggene kommer som perler på snor fremdeles, og de to kyllingene ser ut til å være høner de også til vår store glede!

Søndagen har gått med til ridning, besøk og krydderkake, foruten en enorm bunke av fagartikler, som heldigvis har minket etterhvert som helgen har gått!

Hva skjer?

2010-10-24T14:47:00.003+02:00

Hva skjer her i helgen? Jo det skal en inspirerende link vise:

Julekuler

Anbefales!

Pløying av gastronomisk villmark!

2010-10-10T08:11:00.007+02:00

Av og til trenger man innspill fra andre for å tenke nytt og for å finne uutforskede og uprøvde stier i matveiens jungel. Som regel holder man seg på kjente, og ferdigtråkkede løyper og unngår krattskog og kronglete vei der det ofte blir feilslag og overraskelser. Men i dag ble jeg med på en avstikker langt ut i den, for meg, gastronomiske urskogen! "Appelsinmuffins" var i mitt tankebilde en papirform med appelsinsmak på deigen, kanskje litt revet skall. Dette er bare et bevis på at man har en mager, ja nesten fattigslig fantasi.

Appelsinmuffins består selvsagt av selve appelsinen, der fruktskallet utgjør formen. Skallet inneholder naturlig fukt og er derfor varmebestandig og kan legges rett i bålet!

Flammene og varmen får gjøre arbeidet, mens store og små venter spent.

Voilà! Topplokket åpnes og den søte hemmeligheten åpenbarer seg.

Overflødige appelsinskall blir til lyslykter om kvelden!

Røde er de og lavt henger de!

2010-09-26T16:50:00.010+02:00

Røde er de, og lette er de å fange! Det er som om de ved hjelp av den røde fargen vil rope: "Her er jeg - kom og plukk meg!"

Lyngen gnistrer om kapp med tyttebærene i røde nyanser.
Store og røde, og best av alt: De tåler en frostnatt eller to!

Stubbene minner om Elsa Beskow sine historier, som jeg leste alle av som barn.

Hvem bor under her tro? Helt sikkert noen sitt hjem, og vi forstyrrer ikke men plukker videre.

Hjemme igjen ønsket vårt stolte franske hane, Louis Pierre, velkommen tilbake. Han er stor og har en majestetisk ro.

Både to- og firbente nyter ettermiddagssolen - strålene varmer faktisk litt enda.

Der hvor frosten ikke har tatt tak...

2010-09-17T22:40:00.007+02:00

... der regjerer fremdeles farger, former og friske skudd. Solhatten presser seg frem og vaier med tunge kronblader.

Georginene nikker hemmelighetfullt og hvisker om at jeg burde ha likt dem bedre og plantet dem - så hadde jeg også fått et slikt høstflor.

Slyngplantene fortsetter å vokse i klynger, fremdeles håpefulle og naive, som om vinteren aldri skal komme.

Erteblomstene dufter som om det var sommer.

- og jeg nyter fargene og duftene i fulle drag - så lenge det varer!

Sesongen som gikk...

2010-09-11T23:10:00.008+02:00

Selv om sommeren forsvant alt for fort, så er det hyggelig å tenke tilbake på at det tross alt er noen opplevelser som man kan glede seg over i høstkveldene. Turen tilbake til kjente og kjære trakter med hytta og familie og fjelltur med lemenbesøk.

Kaninkullet og kyllingene vi fikk følge fra små, hjelpeløse nøster til selvstendige individer.

All deilig iste med skvulpende isbiter og fruktig avkjøling.

Den friske sjøsprøyten i seilforeningen og badingen i akkurat god nok avstand til brennmanetene.

De magiske opplevelsene på øya, med sol, vind, lyn og torden.

Den gode maten servert på hyttebesøket vi var på.

Barna som lekte ute i sene sommerkvelder.

Over for denne gang, men minnene skal tas frem igjen og gi varme når regnet pisker på ruten og vinden slår mot veggen.

Gjenfødelse

2010-08-19T20:49:00.011+02:00

En ytterst hemmelig gave står klar, bukkende og nikkende i kveldsbrisen, vel vitende om at jeg venter i spenning på hva som er innenfor det grønne gavepapiret. En liten kikk får jeg etterhvert... det er rosa. Men så må jeg vente igjen.Plutselig og umerkelig, selv om jeg har sett etter titt og ofte, kneises det med nakken og jeg forstår at det er like før... Like før avsløringen, gjenfødelsen, gjentakelsen av det som var i fjor. Det tørre og tilsynelatende livløse og ørvesle frøet har som ved et under spiret og fått nytt liv igjen.

Så er den der - i all sin prakt - men med en diskret fremtoning i sin silkepapirlette og flortynne skjønnhet. Den er til for å nytes, så lenge det varer.

Etter en liten stund, tar vind og regn nådeløst tak og gjør de sarte kronbladene tunge. Lenge blir dråpende sittende og planten duver tungt - forsøker å beholde sin blekrosa pryd enda litt tid. Men så må den gi seg over. De rosa silkeflakene virvler sakte mot bakken, en etter en. De synker langsomt, som om de vil forsøke å motsette seg tyngdekraften, og med samme vemodige sirkulære bevegelser i vinden, som når det første høstløvet daler.

Men likevel er det DEN som får siste ordet. Hverken regn eller blest greier å ødelegge pakken, - den gåtefulle presangen, som jeg håper å få se åpne seg også neste år.

På fyret

2010-07-19T00:04:00.004+02:00

I noen dager var øya bare vår... Vi utforsket alle bukter og studerte steiner og skjell.

Solgangsbrisen børstet det myke gresset. Likevel behøvde vi ikke å gå på le-siden, for vinden var så mild og myk i kvelden.

Sol, vind, lyn, torden, regn og bølgenes bevegelser over stein og svaberg, - i øyas livssyklus fikk vi delta med åpne sanser.

Lavendel i store mengder vokste vilt - herlig å ta inn i vinduskarmen, med litt ekstra deilig duft til de neste som får oppleve en øy for seg selv - for en liten stund!

Strawberry times

2010-07-10T11:01:00.005+02:00

Jordbær til frokost, lunsj, middag og kveldsmat - det hører disse dagene i juli til!

Jordbærplukking i går sikret rikelige friske jordbærdoser for et par dager og påfyll til vinterlageret.

Selv ligger jeg på brygga og venter på at leggene skal bli brunere

og lillesøster speider etter neste sommeropplevelse! Nyt dagene!

Nå er tiden her!

2010-07-10T00:02:00.007+02:00

Nå er virkelig tiden her - med morgenstund og herlig frokost laget av setersjefen. Vannet lokker enten det er i fjell eller ved sjø! Genuin seterstemning i Gudbrandsdalen

.... men snart dukker vi nok opp her ute, og nyter hvite stakittgjerder og salt sjøbris!

Kaninungene er vel levert til trygge og gode, nye, hjem. Og vi må nøye oss med å besøke...

Det har vært en kjempekoselig tid sammen med de små nøstene!

Samle sommerminner

2010-06-24T19:13:00.008+02:00

Nå er tiden her for å samle minner fra den lyse årstiden - til å varme seg på i den mørke. Blåse fallskjermfrø fra en løvetann
Ri på hest i kveldssol

Spille firhendig gitar

Tenne bål ved vann

- og bade i fjellvann for de modigste! ...snart blir det meg, men har ikke vært dristig nok enda. Men når gradene kryper enda litt oppover hopper også jeg uti, for å samle sommer-bade-minner!

Da var tiden inne...

2010-06-06T20:06:00.002+02:00

... til å vise frem de små nøstene, 3 uker gamle. Dvergveddere etter hvit blåøyd og viltgul med blåøydanlegg, alle etter Lysfjords oppdrett.

Alle ble borttinget før de var en uke - svært forståelig! :-) En glede og lykke å få se alle de små levende fødte og vokse opp i det lune redet.

Stor glede er det også at vi endelig har fått fuglekasse, og det er storesøster som har laget den. Vi venter spent på hvem som vil flytte inn!

Nylagede stylter er ellers aktiviteten her om dagene. Herlige dager!

Forgjengelig skjønnhet!

2010-06-02T23:04:00.004+02:00

Siden jeg ofte går omveier, i favoritt-bakgårdene mine, i steden for langs gatene, er dette tiden for nye oppdagelser hver eneste dag. Ved å åpne grind og dør til portrom, åpenbarer de nydeligste hageflekker og grønne lunger seg.

Men skjønnheten er som kjent forgjengelig! Her er magnoliaen som såvidt har åpnet seg:

Dagen etter er den helt åpen. Og dagen deretter; vissen. Sukk.

Ellers er det fantastisk at det endelig er tiden for å gå på det myke gresset, løpe gjennom utedusj og spise kveldsmat på stranden. Er det rart vi venter på denne årstiden!?

Mildere tider

2010-05-29T17:28:00.006+02:00

Det ER mildere luft å kjenne! Puter, krukker, planter og potter har endelig funnet veien ut. Noen tepper luner når vi er ute i det som skal være den varme våren, og som er nesten den varme våren vi har ventet på.Reddiken spirer lovende med grønn optimisme. Lavendelen nikker bekreftende i kveldsbrisen at den er tilbake på terassen og at en ny utesesong kan komme.

Ny favoritt...

2010-05-16T16:03:00.006+02:00

Vi var nylig invitert bort på middag der det var et helt spesielt tilbehør til kjøtt - en slags osteblanding av cheddar og cottage cheese, som var nydelig! Med det samme måtte osten handles inn, og nå brukes den til alt - inkl. på brødskiven.

Her blir huset rødt med røde pelargoner, hvitt med hvite duker og skjorter og blått med alt marineblått vi kan finne i skuffer og skap. Men midt i alle forberedelser må jeg snike meg til å prøve ut min nye favoritt - cheddaren. Så frisk, så syrlig, så smaksrik! Tenk at jeg har gått glipp av den til nå. Jeg har alltid forbundet gode oster med Frankrike, men denne er jo virkelig engelsk. Fra historieboken finner jeg at: Da dronning Victoria giftet seg fikk hun en gigantisk cheddarost laget av melken til flere enn 700 kuer. Ostens historie går helt tilbake til slutten av 1100-tallet, og myten sier at den ble oppfunnet da en budeie gjemte noen liter melk i cheddarhulene i Somerset.
I dag ble det løksuppe med cheddar, i går pizza med cheddar.

Litt vanskelig å finne ut hva jeg kan bruke cheddar på når det er 17.mai med is og pølse-meny, men jeg finner det nok ut! ;-)

Det kribler

2010-04-10T08:08:00.006+02:00

Det renner, det tiner, det spirer, det kribler! Enda ligger et kaldt islokk over gress og planter, men det skjer ting og våren kommer virkelig i år også!

Dermed starter drømmingen, eller riktigere, planleggingen, av årets sommer, som selvsagt blir både lang, uutholdelig varm og ekstrem solfylt. Årets må-ha fra IKEA ser jeg at blir ute-gyngestol. Fantastisk.

Foto:http://www.ikeafans.com

Ja, det er bare å innrømme, jeg er en ikeafan!

Påskemysteriet

2010-04-05T13:39:00.007+02:00

Påsken bringer jo som kjent et eller flere mysterier, og hos oss var det i år påskeharen som ga oss noe å lure på. Vi hadde glemt å ha oppe noe vindu for haren, og så bare sporene utenfor...

Heldigvis hadde luftevinduet på soverommet stått på gløtt, så der så det ut til at den hadde kommet seg inn likevel.

Tydelige spor på gulvet.

Vi bruker siste rest av påskestemingen til å spise lunsj ute i dag også.

... og siste rest av påskeeggenes innhold

Litt igjen under her, men så er det stopp og hverdagen tilbake!

Mysteriet vedr. hvem som hadde pakket opp og smakt på mellomsøster sin kjærlighet-på-pinne inne i egget ble visst aldri oppklart. Det må vel ha vært påskeharen det også!

GOD PÅSKE!

2010-04-01T11:25:00.005+02:00

Her hvor mellomsøster er forkjølet og har feber, var det perfekt at jeg i går kjøpte den herlige familiefilmen "Nim's hemmelige øy". Vil gjerne anbefale den til alle som har innevær med regn eller snøstorm!

Eggene er malt, og det tyder på at påskeharen ikke vil komme tomhendt i år heller. Lurer på hvor sporene vil føre hen!

Vil få ønske god påske med kyllingfamilien som bestemor har heklet til oss, og som kommer frem igjen hvert år.

2010-03-27T12:10:00.005+01:00

Jeg har forstått at mange setter mer pris på påsken enn julen. Selv gleder meg over julens stemning og høytid, men jeg forstår også de som venter ekstra mye på påskeferien.

Kanskje kommer det av at påsken er mer uforpliktende, uten for mange krav og forventninger, og med våren like om hjørnet.
Eggene kommer som perler på snor, og da jeg var ute og hentet inn i dag tidlig, ble jeg minnet på at det faktisk ikke er så lenge til hønene kan trippe ute og nippe i seg grønt. De gule påskefargene gir optimisme og minner om at etter gult følger grønt!

Tretulipanene er kommet frem, som alltid.

... og den hvite andemor på hyllen har måttet vike.

Nå er det den gule andungen som kan kose seg med all oppmerksomhet. Nå blir det rydding og påskeforberedelser for meg, lillesøster og mellomsøster.

2010-03-21T01:01:00.005+01:00

Hvis squashen skal bli til mer enn en vissen blomst og sommerblomstene drives frem på forhånd, er drivhus tingen. Fra puslete vekster kan tomatplantene bli til bugnende, tunge, rødmende og søte fristelser. Drivhus har stått på ønskelisten leenge, og er fremdeles en drøm... Ikke et skranglete skjul, eller glassflater som knuses. Men noe sterkt og solid og varig.

Kanskje noe som dette under: Enkelt, robust og greit. Eller helst enda større med plass til å nyte de ekstra gradene som glasset sørger for. Et par kurvstoler i kurv og ikke plast, og et lite bord?

Tenk å kunne få sommervarmen litt varmere og holde høstfrostens kalde slør lenger unna.

Ja, det er min drøm, mens vinteren tiner sakte men sikkert utenfor.

Bildet er fra www.nettobuild.dk

Søndagsgastronomi

2010-03-14T13:16:00.004+01:00

Å finne ting i fryseren, har jeg sett på som en rimelig forutsigbar jobb. Siden det er jeg selv som plasserer det meste som ligger der, blir overraskelsene jeg kan finne som regel i størrelsesorden en ekstra Grandiosa eller en pølsepakke.

Derfor ble jeg desto mer vantro da jeg kikket ned i den lille, hvite posen og det åpenbarte seg et tomat/olivenbrød. Og ikke hvilket som helst - men virkelig det aller aller beste olivenbrødet jeg har smakt! Litt ille å tenke på at mine gjester fikk tørre brødskiver når jeg i virkeligheten hadde dette saftige underverket å sette frem. Det ser ut som selve bakeformen er den lille tre-esken som brødet ligger i, og det innbyr til å forsøke å lage et mest mulig likedan brød i treformen. Så nå blir det oppskriftssøk, og ikke minst intervju av min kjære om hvor han har skaffet vidunderbrødet!

Og kjære gjester, om dere ser dette: Neste gang skal jeg ikke holde brødet for meg selv, det lover jeg!

Lista melder!

2010-03-06T10:10:00.005+01:00

Lista melder til resten av landet at våren er i rute, vipa er observert!Betyr det noe for meg, her jeg ser ut på de frosne gradene og fuglene som finner frø i fuglehuset som mellomsøster har laget i papp?`

JA! Det gjør det. Som Cecilie skriver, på Lista er det våren går først i land. For et herlig uttrykk. Så må vi vente til den når oss. Men den vil nå oss, og den er i rute! Det er riktig,- håpet er lysegrønt!

Jeg kjenner til en skatt...

2010-02-24T11:08:00.013+01:00

Midt i dette vinterlandet tenker jeg på min egen skatt, som finnes der, så nært men likevel så langt borte.

Er du i storbyen, tror du lett at det er støv og asfalt i mils omkrets. Ikke enkelt å se for seg at det er bugnende oaser, duftende enger og små hus med alt man trenger, bare en frisk sjøsprøyt med båt fra land.Foto: http://img3.custompublish.com/

Når båtturen er over, og byens larm er lagt bak deg, hører du kun bølgenes rulling over steiner og skjell, og rutebåtens brummende revers. En glede og en ro synker over deg for at du ikke skal med båten, men bli.

Solvarmen har satt seg i svabergene, og vil være der til lenge etter at solen har gått ned.

Fra bryggen ser du krabbene som lister seg sidelengs, og sjøstjernene som begeveger seg i sakte film. Småbåtenes fortøyning knirker og gynger i takt med bølgene fra rutebåten som gikk. De synger i takt med tiden, tiden som går uten at du ser den eller teller den. Tiden er sin egen herre som renner ut som den vil, og dag avløses av kveld uten at det betyr noe. Du har ikke noe du må rekke, du bare er.

Foto: http://www.regjeringen.no/

Her kjenner jeg alle stier. Her vet jeg hvor hver busk med kaprifol og villrose vokser. Her kan jeg vise deg meg selv. For min skatt har formet meg til å bli meg.

Foto: http://www.naturarv.no/

Her stort artsmangfold, 265 planter er dokumentert på øya. Drakehode, Oslosildre, bakkekløver og aksveronika. Blomstene som fantes i min barndoms bukett. Om kvelden gikk bestefar og jeg og satte sammen en ny bukett, og han lærte meg navnene. Pinnsvin tuslet i syrinhekkene. På engen beitet sauene og jeg klatret over grind og gjerde for å skape den perfekte buketten jeg skulle gi til bestemor.

Hver kveld sovnet jeg til vindens taktfaste slag i masten, måkenes skrik og bølgene mot stranden. Alt sammen med en uforanderlighet som ga en forutsigbar ro. Vinden som alltid var der, måkene som aldri dro sin vei og havet som alltid rullet videre.

Takk for alt jeg fikk oppleve og ha med meg videre. Minnene gir meg sol den dag i dag, midt i vinterland.

Fredagsfred?

2010-02-19T19:13:00.004+01:00

Når fredagen er kommet, bør man stå med gummihanskene på og skue fornøyd utover det skinnende rene hjemmet sitt. Vindusrutene skal glimte om kapp med de nypussede glassene. Brødfjølen er kjemisk ren for smuler og surdeigen med urtebrød er snart ferdig hevet.

Sitronduften fra baderommet vil blande seg med velluktende grønnsåpe fra gulvene. Kikker man inn på barnerommet, ligger de nystrøkne klærne på plass i skapet og sengen er så innbydende at lillesøster sovner med det samme og iallefall i god tid før Skavlan. Du føler deg pigg og energisk og lurer på hva i all verden du skal finne på i helgen som står for døren.

Foto: http://comps.fotosearch.com/

Men merkelig nok var det ikke slik i dag. Handleposene slepte jeg innenfor døren, mens ertene trillet som klinkekuler bortover gulvet og posten dalte som kjempemessige snøflak. Så raste jeg av gårde for å rekke to bursdager som begge startet kl fem og med 2 mils mellomrom.

Enten har jeg tett nese, eller så duftet det hverken grønnsåpe eller urtebrød i huset mitt.

Deigen som hevet seg var kjøpedeig fra peppes med like ferdiglaget saus og enda mer prefabrikkerte kjøttboller. En modifisert helgefred senker seg og jeg har håp om at jeg får med meg Fredrik - hvis jeg ikke er sovnet hos lillesøster.

God helg! :-)

Foto: http://www.peppes.no/

Gangprosjektet går fremover

2010-02-16T21:21:00.007+01:00

Ikke akkurat ferdig-bilder, men det nærmer seg. Imidlertid viser deg seg at om noe ser fint ut i reklamekatalogen, er det ikke automatisk like vellykket når det kommer på plass. 70-tallsdøren er riktignok byttet ut med bedre isolert og ny dør, men minstejenta sier at hun føler seg ikke så hjemme med den nye døren... Mannen sier at den slipper inn for lite lys, og selv tenker jeg at denne nok er litt for tidsriktig for å være klassisk, som jeg prøver å tilstrebe.
Gardinene på soverommet, som går fra gulv til tak, er fått opp i en fei, men med juksemetoden.

Uten symaskin men med tape og strykejern ble gardinlengdene tilpasset og lagt opp. IKEA tenker nå på alt! Til og med på at vi husmødrene ikke er hva husets mødre engang var.

Har nå egentlig troen på at ekte husmorsmetoden holder bedre enn juksehusmormetoden, men foreløpig jukser jeg likevel!

2010-01-28T21:44:00.006+01:00

Herlig skinnpute som må være perfekt i sofakroken sammen med lammeskinnet og ullteppet. Foto: http://www.amara.co.uk/

Nå om dagen drømmer jeg meg vekk i stoffer, farger og mønstre... tenker på å trekke om stoler, og har kikket på Mulberry Home sine sider der de har nydelige, duse nyanser av brunt og en blåfarge som jeg aldri greier å bestemme om er grønn, blå eller turkis. På bildene ser man et glimt av grønnaktig krystallklart svømmebasseng i bakgrunnen (noe som mangler her) eller en duvende limegrønn palme (som også er fraværende hos meg). Derfor blir jeg i tvil om stoffene vil gjøre seg like godt med bakgrunnen jeg kan tilby - og jeg fortsetter å kun tenke.

Foto: http://www.mulberryhome.com/fabric/wool.htm

Mine elskede Mulberry-ruter finnes faktisk i hele møbler også! Litt merkelig å se trekket til veskene mine på et helt møbel. Men hadde jeg hatt hund så hadde jeg nok gått for en Mulberry hundeseng - da MÅ man vel simplethen bli en glad og lydig hund, eller hva?!

Foto: http://www.amara.co.uk/

Hvem var Lars?

2010-01-24T11:14:00.010+01:00

Kaffekjelen koser seg over bålet og snart putrer og piper det. Det er Kaffelars som er kommet på kok. Men hvem var nå denne Lars?

Var han så god til å koke kaffe at navnet hans ble hengende ved kjelen til evig tid?

Var det han som imporerte kaffen fra Brasil, etter at han som ung gutt tok den lange sjøveien over de store hav?

Eller vasket han seg så lite at han var like svart som kaffekjelen?

I Norsk Riksmålsordbok fra 1937 står det: "familiær spøkeform brukt om kaffekjele". I den nyere utgaven fra 1983 er ordet ikke tatt med. Det betyr kanskje at ordet er i ferd med å bli borte...

Andre har også vært opptatt av uttrykket, og Bibliotekenes svartjeneste har til og med søkt i mysteriet om kaffelars, uten hell.

Noen har også opprettet en Kaffelarsblogg hvor jeg får en slags formening om at ordet innebærer noe koselig, og gammeldags trygt. En slags underlig forutsigbarhet uten at man vet hvorfor. Alle vet hva kaffelars er men ingen kan si betydningen. Underlig!

Å lage seg mat og kaffe ute i det fri, med bållukt i håret, veier opp for frosne tær og at brødet er brent.

På slike turer blir jeg nesten overbevist om at mitt mellomnavn er Larsine Monsen!

Jeg, Wabi Sabi?

2010-01-17T17:37:00.008+01:00

De fransk landstil-snirklete interiørene overlesset med støvsamlende antikviteter har alltid føltes "for mye" for meg.

Men de minimalistiske hjemmene med glatte flater og børstet stål "for lite".

Wabi sabi - den gamle japanske fiolosofien, er motstykket til overfladisk bruk og kast.

Men der Chabby Chic må ha et rustikt objekt i hver krok, tilstreber Wabi sabi-filosofien å fjerne det overflødige. Jo flere ting vi omgir oss med, jo mer krever tingene av oss. Det kan kanskje minne litt om Feng Shui, men er enda enklere.

Foto: http://www.klikk.no/

Med Wabi sabi livsstil skaffer man seg få eiendeler, men av god kvalitet, og gjerne brukt og ombygd. Dessuten sies det: "Every home needs a garden bed." Dette vil jeg definitivt lære mer om og må jo være noe for meg - bortsett fra at jeg tror jeg ville strøket duken!

Gammelt, men enda finere enn før

2010-01-16T00:02:00.006+01:00

For tiden griper jeg meg i å tenke litt vel langt frem - til bølgende enger og sval ettermiddagsbris en vårkveld. Ute griper den iskalde kloen fatt i meg så fort jeg beveger meg utenfor, i stor kontrast til mine drømmer.

Man kaster alt for mye og kjøper alt for mange ting som er både dårlig kvalitet og ikke spesielt pene. Derfor er det utrolig inspirerende å finne muligheter for gamle ting - som kan brukes med en ny og spennende vri. Denne lett rundede taksteinen fungerer som en nydelig bakgrunn for lyslykten. En helt vanlig knaggrekke kan benyttes til praktisk og luftig skostativ i steden for et i tett plast.

Og alt man kan drive med når frosten slipper taket og man igjen kan bevege seg fritt uten stengsel av stramme lag-på-lag klesplagg....

Grillbøtten fungerer jo til alle årstider. Den må være perfekt å ta med også på skogsturen, i steden for de forsøplende engangsgrillene.

Jeg drømmer videre....

Alle fotos: http://www.coxandcox.co.uk/

Julegaven er montert!

2010-01-13T10:32:00.006+01:00

Da jeg kom hjem etter lang kursuke i Oslo var jammen julegaven min montert! Ingen forheng nødvendige lenger, for nå er skapdørene på plass! Siden fargen er så mørk, kommer det ikke så lett frem på bilde, men det ble akkurat så bra som jeg håpet.

Nå leter jeg etter passende knotter. Kanskje hadde porselen i hvitt og blått passet, men jeg synes ofte at de løsner lett. Gjennomsiktig glass kan gå. Helt hvite blir vel for stor kontrast og helt mørke for dystert? Tar gjerne imot tips!

Ellers så har jeg funnet bruksområde for kassen til Karna vinterstid. Blomstene er byttet ut og den rommer nå konvolutter øverst på skapet på kontoret :-)

Hjemmelekse

2009-12-30T15:55:00.008+01:00

Jeg har nå gjort hjemmeleksen, og hengt et stygt håndkle bak det pene, og instruert de andre i at dette skal brukes og henges tilbake bak det fine... og er veldig spent på om det vil fungere! Ellers koser vi oss med julebrev som stadig dukker opp som belønning når vi hutrer oss ut til den gjenfrosne postkassen med stivnede fingre til tross for varme votter. Det er så moro å følge med på utviklingen av både små og store barn, og ikke minst de som har tatt familiebilder og sendt - tusen takk!

Tusen takk også for den deilige festen i går kveld, der lyset sto i sentrum med masser av isblokker i ballonger og melkekartonger som ble forvandlet til et landskap av is og lys med den magiske stemningen som følger med, og gleden over å få dele dette vakre.

Til slutt gikk vi alle sammen rundt lysborgen og sang julesanger. Ekte, god gammeldags julefest akkurat slik man kan ønske seg :-)

Det Emmelinske mysterium

2009-12-29T10:02:00.004+01:00

Da jeg så Emmelines årskavalkade, ble jeg minnet om et mysterium jeg har fundert på; nemlig Det Emmelinske Mysteriet.

Jeg har ingen polkadotter, som henne, men iallefall minnet fargen meg litt om hennes fantastiske og gjennomførte turkisinteriører. En liten stund kikket jeg bort på kjøkkenbenken på mine rene, og gjennomførte bittelitt Emmeline-inspirerte kjøkkenbenk. Men hva skjer??
Et stk mann, 2 stk barn skal ta en kjele av platen eller boller ut av ovnen, og det blir seende SLIK ut:

Dette ville jo aldri skjedd hos Emmeline!! Hva er altså løsningen på Emmelinemysteriet?

Er svaret

pkt i) Hun kjøper nye hver gang det blir sølt på (slike flekker går ikke helt vekk)

pkt ii) Hun sørger for all matlaging selv, med nennsomme hender uten søling

pkt iii) Hun har reservelager med stygge kluter som er skjult på usynlige steder

Ja, slike ting kan man lure på en romjulsmorgen. God romjul!

Forundring og glede...

2009-12-25T17:49:00.007+01:00

Det er med forundring og glede at jeg, fremdeles, koser meg med å pakke opp en pent innpakket gave. Men alle burde ta vare på papir og bånd og bruke om igjen, det er for ille å lage søppel av det!

Det er nok ikke så voksent å si at man synes det er moro med gaver... Men å oppdage at noen har vært i et annet land, tenkt på meg, og tatt med noe til nettopp meg tilbake! Fra Frankrike kom altså pastis-såpe, noe jeg ikke ante fantes i annen form enn som drikken Pastis. Deilig ansiktskrem dukket også opp under treet, akkurat i det jeg holdt på å gå tom. Og ikke minst frontdører til baderomsinnredningen. Før og etter bilder dukker nok opp :-) Treet fra coxandcox synes jeg enda er utrolig dekorativt, og tenker stadig at jeg skulle laget noe liknende. Interessant at illusjonen om treet er tilstede uten at det i det hele tatt finnes treverk der. Bildet av juletreet finnes allerede så sterkt i hjernen vår, at treet på et vis er der, selv om det bare er en lysramme.

Foto: http://www.coxandcox.co.uk/

Lysmagi har vi mye av, og det er stas å lage islykter og tenne dem når mørket siger på om ettermiddagen.

Men aller mest magisk er nok julestrømpene, som fremdeles henger tunge og innholdsrike, men som stadig blir litt lettere for hver time som går...

Fakkeltog

2009-12-22T11:34:00.006+01:00

For en fantastisk siste skoledag nå rett før julekvelden - omsluttet av morgenmørket gløder og varmer faklene som elevene bærer. I samlet tropp går de over jordet og mot kirken til skolegudstjeneste.

Hesten med dombjeller og slede er også med.

Midt i alt det kalde og blå, godt under 20 minus, funkler lyktene og stjernedrysset skinner på juletreet.

Lysene ute i alt det hvite og grønne er den vakreste julepynten!.

2009-12-20T10:08:00.004+01:00

Inspirert av min tantes kalenderinnlegg, så må jeg få vise frem julekalenderen hun lagde til meg da jeg var liten, og som har fulgt meg, og nå mine egne barn. Jeg tror de har akkurat samme følelse som meg når de samler seg rundt kalenderen for å åpne - en kilende glede, spennende og magisk. Den består av tykk, solid strie og mange ulike stofflapper som utgjør hver enkelt dag. Noen klippet og limt av filt, andre sydd av ulike stoffrester. Kanskje noen av stoffbitene gir gjenkjennelse hos ugla eller lilledora?

Hos oss er imidertid ingen utspekulerte triks for hvem som skal åpne mulig, det er forhåndsbestemt avhengig av hvem innholdet er tiltenkt. Dessuten har storesøster bursdag lille julaften, så da pleier hun å åpne kalendergaven denne dagen.

Tusen takk, ugla, for alt du har gjort og laget og vært for meg, så håper jeg at vi får være mere sammen i det nye året som kommer!! Stor klem

Lys i mørketiden

2009-12-13T08:31:00.008+01:00

Adventstiden har gitt oss et lysskjær over de svarte, tunge og trette morgenene. Når det store, altoppslukende mørket utenfor vinduet er det første man ser når man åpner øynene, føles det mest fristende å bli under varme dyner. Det blir litt lettere å stå opp med lystenning og kalenderåpning (den samme som min tante ugla lagde til meg da jeg var liten). Adventslyset i gangen brenner i hele desember, og det lilla lysskjæret reflekterer glitteret fra de små dekorasjonene som har begynt å komme hjem fra skole og barnehage.

De hjemmestøpte lysene er funnet frem, og skal få skinne når julen ringes inn. Litt ekstra høytid blir det når det brenner møysommelig håndyppede lys med svak duft av honning. Duften smyger seg mykt i luften og blander seg med forventningen. Sammen med den spisse og nesten, men bare nesten ubehagelige duften fra røkelse, utfyller de hverandre og gir den rette stemningen.

Lysgloben i vinduet gløder med frost i glasset og lyser varmt og kjølig på samme tid. Vi er i ventetiden, og vi nyter den!

Julehandelens ytterligheter

2009-11-10T11:37:00.012+01:00

Etterhvert har jeg innsett at julehandel med mann og barn høres veldig koselig ut, men i prakis kanskje ikke er fullt så koselig. Drømmen er rolig handletur mens store snøflak sakte virvler mot bakken lik små fallskjermer, og lander mykt og lett på fine barnekåper mens de strekker ut tungen for å fange dem. Dette mens vi sammen bestemmer hva vi skal velge av julegaver til søskebarn og besteforeldre.

I praksis er det ofte slitne, sultne, for kalde eller for varme barn som alle vil gå og se på hver sine ting og en handletur som ender uten at vi har fått kjøpt det viktigste engang. Derfor utforsker jeg netthandelen, og finner da virkelige ytterligheter!

Denne nyydelige kjolen her for eksempel, er akkurat etter min smak til barna:

Men så finner man denne under her, som kanskje noen finner pen og harmonisk men ikke jeg...

Og de herlige fargetonene, mønstrene og stoffkvalitetene på bildet under...

Men så dukker det opp igjen, denne grelle buksen, som uansett festlighet aldri mine jenter hadde fått ha på seg.

Fine ting med god kvalitet finnes på nettet, men også utrolig mye som neppe er verdt pengene. Men så er det smaken da - den er som kjent delt... så kanskje er det mange som akkurat nå taster på bestille- knappen på akkurat det motsatte av meg ;-)

Alle bilder fra ellos

Bladet

2009-10-18T23:28:00.006+02:00

Det henger der, som en symbolsk statue,

som en kontrast av det som en gang var:

Saftig, grønt og voksende.

Så lik men likevel forskjellig:

Inntørket, med alt liv trukket ut,

vinker det i vinden.

Vinker enda.

Men snart vil det virvle sakte og viljeløst mot bakken og bli til jord.

Kun minnet vil finnes.

Oppvåkning

2009-09-29T09:18:00.008+02:00

For en gave å få starte dagen med å oppleve soloppgangen og dagens begynnelse. Fra den første morgenrødmen over åsen til de svake stålene prøvende strekker seg over Konglungen.
Så får strålene overtaket og glimter overbevisende inntil de gir lindrende varme mot huden selv om det er september.

Glinsende treverk, blankpusset messing og sirlig bundet tauverk - symboler på menneskers samarbeide med naturkreftene og mulighet til å bruke den til å komme seg dit man vil. For en frihetsfølelse og et blaff av kontroll å kunne temme og lure vindkastene til å lystre egen kommando!

En blå, blå himmel er der for oss og en dag og en verden som ligger der til å brukes.

Vi som er her har enda gaven som livet er.

Vi må ta vare på den så godt vi kan, sammen.

Takk

2009-09-12T22:21:00.005+02:00

Med høyreiste liljer og med knopper av Frühlingsduft, trenger jeg tid for meg selv for å kjenne på følelsene inni meg.

Når en hjørnesten fra oppveksten blir borte, når glade og lyse minner blir til sorg og savn, når den myke, varme huden ikke finnes og den snille, gode stemmen ikke kan høres - da trenger jeg tid for å bearbeide det og samle alle minner i hjertet for å gå videre.

2009-09-09T08:38:00.012+02:00

Når jeg mangler noe av håndklær eller puter, stoff eller tepper, ja- så blir det ofte IKEA som har løsningen.

Ser jeg etter sinkpotter til pelargonene, så finner jeg det der. Er det en lampe som skal til for å få et gjennomført barnerom, så har de som regel en som passer. Skulle jeg hatt en hylle til kjøkkenet, så vet jeg hvor jeg skal lete. Til og med akvariumsplanter har jeg funnet der til 1/5 av prisen i dyrebutikken.

Og tror du ikke at når jeg så etter oppbevaring til de ikke-så-pene fôrsekker og strø, så hadde de jammen det også.

I min hobby-bondegårdsverden, så passer det ikke så godt med sekker overalt, så jeg lette etter noe bedre og hyggeligere. Selv om jeg ikke hadde ant at de hadde noe slikt, så kikket jeg i baderomsavdelingen, og da dukket det opp perfekte metallbeholdere som villfuglene ikke kan hakke på.

Den lille beholderen rommer akkurat to kaninpelletsposer og den store har eksakt plass til en sekk med hønsemat. Der ser man,- det er ikke grenser for hva IKEAdesignerne tenker på når de lager tingene sine!

Siden av en eller annen grunn ingen menn kan fordra IKEA så pønsker jeg ut viktige og nyttige ting som jeg kan skylde på at vi trenger for å dra innom.

Så neste gang jeg er i nærheten skal jeg si at vi absolutt må innom å kjøpe en hylle til snekkerutstyret hans, billige vinglass eller en kommode for å holde orden på fotballutstyret.

Forresten: Tusen takk til Karna, for treesken i bakgrunnen.

2009-09-03T19:06:00.007+02:00

Det er tid for å ta inn de ulike type lavendel fra krukkene, og snart skal urnene ned i kjelleren til overvintring. Synes ikke det finnes noen nydeligere pynt enn naturen selv.Rene kluter på badet sammen med noen kvister, da trengs ikke mer...
... foruten en deilig såpe da - her i utgave Citronmarin, som jeg var så heldig å få som Danmarksgave.
Å tørke lavendelen og sy små poser til å legge mellom klærne, det er som å fange sommeren og kunne nyte en liten del av den hver gang man åpner klesskapet!

Sesongens farger

2009-08-30T12:57:00.009+02:00

I dag bruker vi dagen til å samle inn fra årstidens farger. I stedenfor å la blomstene stå ute, tar vi mange inn og nyter dem nå som det kanskje kommer frost snart her oppe. Når man ser en slik bukett får man tilbake sommerfølelsen!

Vi har også tørket krydder...

... og klippet og limt kort fra blader og hefter. Det kan både ses på som gjenbruk og er koselig å drive med sammen.

Så ville storesøster gjerne bake, - en krydderkakenytelse som jeg har kost meg med imens jeg har lest i boken "Bord dekk deg" - den kan anbefales!

Alle har vi ulike ønsker for hvordan søndagen skal være, men akkurat som i dag, det er nok min favorittsøndag :-)

2009-08-26T10:54:00.009+02:00

Regn og skodde ligger tungt over dalen i dag.Men man blir våkner raskt og humøret letner ved å kunne gå ut og finne seg noen ferske, gyldenbrune egg.
Tok en liten runde for å se om Danish flag klarer seg i regnet.

Med liljene går det iallefall bra, Lolipop øverst.

Og inne kan man jo alltids stole på Clara og Mårbacka om det skulle bli for vått ute.

Tulipanbuketter har man hele tiden når man eier en tulipanblomstrende pelargon; her Victoria Andrea.

Siste rest av sommerstråler suges inn...

2009-08-23T23:13:00.003+02:00

Sommerens deilige varme stråler, svale bris og varme svaberg - alt sammen nøt jeg i fulle drag. Den salte sjølukten, tangen som kilte mellom tærne da jeg trakk kajakken i land og måkene som satte seg hos meg på skjæret, som om jeg var en av dem.

Men kun mobilkamera fikk bli med i dag - i tilfelle velt og våt bagasje! Derfor bildekvaliteten.

Rart hvor lite som skal til før man kan varme seg lenge på minner om en deilig dag med salt sjø og en stund med avisen for seg selv - langt ute på et skjær der ingen kan forstyrre!

Ulike planter - ulike personligheter!

2009-08-19T10:54:00.011+02:00

Så ren og hvit er Blanc Double de Coubert, og har selskap av blå nyanser der den representerer ro og harmoni i blomsterbedet.

Det er som hun sier til meg, den lille og uunnselige Betty Bland: "Her er jeg, og se hvordan det hjelper når du gjødsler meg litt og klipper vekk grener så jeg får mer lys!" Den mystiske Cristata slås lett ut av regnet men gjør at man stadig vender tilbake til henne for å se hva hun kan avsløre under sine grønnkledte knopper.

Så er det den litt overlegne Bonica 82, som vet at hun slår alle hva angår rikholdig blomstring, så hun er nok litt dronning i bedet, og fullt klar over det!

Dokkerosen forsøker å konkurrere med de andre, men til tross for den sterke fargen og det blanke bladverket, kommer hun litt i bakgrunnen for sine mer frempå medsøstre.

Så har vi Louise Odier, som stilltiende viser seg frem, alltid fra sin beste side. Hun står der med sin skjønnhet og sin duft uten å være prangene, bare naturlig vakker.

På muren får Rouge Cardinal slynge seg fritt. Den utrolige, dyprøde fløyelsfargen virker magnetisk og man må bare se og beundre i lange drag.

Warzawska Nike viser seg også med blomsterflor og gir uttelling i fullt monn sammen med de hvite erteblomstene.

Og endelig i dag var de der: Papaver somniferium, som nikkende bekreftet for meg at det tross alt ble sommer i år også.

2009-08-16T17:18:00.011+02:00

Morgenstund med blåbærspann, colaflaske og frisk skogsluft, en nydelig start på fridagen!... bare med unntak av at sauer antageligvis kobler bøtte og menneske med noe helt annet enn blåbær, så jeg ble overfalt av brekende og litt for nærgående firbente i skogen!

Blåbærbøtta fikk jeg reddet i siste liten!
Av og til trenger man dager der de eneste avgjørelsene er:

- hvilke steiner man skal velge for å komme tørrskodd over bekken

- hvilken rute man bør velge for å komme forbi de tette trestammene

-eller hvor det er best å gå i det bratte terrenget.

Mer komplekse problemer finnes ikke i skogen og etter en slik morgentur med rom for tanker og naturopplevelser (les: sau!) så er energilageret påfylt og man er klar for dagen. Egentlig burde det vært påbudt med en morgentur for alle hver dag!

Der veien deler seg

2009-08-10T20:57:00.017+02:00

Veien deler seg ved melkerampa, og følger du grusveien videre kommer du til setra. Vi fikk bli med for å gi melk til Lilly, det minste av lammene, som var kommet til verden mye senere en planlagt.

Med det samme vi ropte navnet hennes, kom hun løpende mot oss, ivrig etter et av dagens fire måltider.

Det var godt å komme tilbake til setra, der jeg var på besøk som liten, og oppdage at den var så godt tatt vare på. Både bevisst og målbevisst har hun vært, den yngre generasjonen som nå har ansvar for gårdsdrift og seterhold.

Nytt og gammel er blandet, men med nennsom hånd og nøye utvalgte materialer og overflater, glir det nye sammen med det eksisterende interiøret. Den brune roseputen er ny fra en møbelbutikk, men ikke så lett å gjette det.

De tykke ullputene har trekk fra IKEA, men passer likevel harmonisk inn i den gamle sengen i seterhuset.

Speilet er så gammelt og bulkete i overflaten, at man ser fin ut selv om man ikke får stelt seg så mye på fjellferien, veldig praktisk! Den vakre, gamle ovnen er i bruk.

I kurven finnes garn i naturlige, plantefargede nyanser...

... og soverommet er rent og innbydende i seterblått og med hvite kniplinger.

Den gamle lampen henger fremdeles i de tykke stokkene.

Til og med skinka er på plass i taket.

Det er noe spesielt med det man kjenner igjen fra man var liten, og det som får lov til å bestå og videreføres inn i nye tider.

Det gir en ro og trygghet å se utover fjellandskapet og området der forfedrene har levd og arbeidet, og en glede å vite at familiens arv er i de beste hender.

To sider av samme smak?!

2009-08-06T18:49:00.006+02:00

Har fått tak i min favorittdrikke og har ferskt brød, deilige og søte tomater, god olje og til og med lun kveldstemperatur på plass. Men hvorfor smaker ikke drikken like fantastisk slik som den gjør på en strand eller en liten fortauskafé? :mystisk:

Høyt henger de....

2009-08-01T00:52:00.007+02:00

.... og så sure er de at selv fuglene ikke vil ha dem. Men de er så saftige og store og perfekte til syltetøy, safting og likør! De rødmende fristelsene er virkelig noe jeg liker å plukke, men de henger så høyt! Perfekte bær, så nære men likevel så langt unna. Rødmende frister de og nikker lokkende bak grønt bladverk

Klatreinstinktet kommer frem og jeg tar tak i det jeg greier med ben og armer.

Litt skummelt er det, så jeg benytter til og med kunnskapene fra redningskurset jeg hadde tidligere i sommer, og knyter meg fast til treet. Disse bærene skal ikke unnslippe meg!

Målet er nådd!

... og når man tilfreds kan skue på sin fangst og nikke anerkjennende til glassene som står på rekke og rad så er det verdt strevet og klatringen.

Psst: Jeg har kirsebærsyltetøy å by på i mørke høstkvelder om du kommer innom! :-)

Strykebrettfobi

2009-07-27T17:24:00.009+02:00

I flere år har jeg forsøkt å få til å greie å kjøpe et strykebrett.

Det startet med at jeg fikk penger av bestemor, fordi hun mente at et strykebrett hørte voksenlivet til - og jeg er jo helt enig! Når du flytter hjemmefra må du stryke selv (og kanskje helst litt før)... Med penger i hånden gikk jeg fra butikk til butikk, men med uforettet sak. Det ene skrekkstativet var verre enn det andre, og overhodet ikke noe jeg ønsket meg, og iallefall ikke bruke penger på! Men jeg følte meg forpliktet til å lete videre.

Jeg har virkelig prøvd, det må jeg si... og endte til slutt opp med et stryketeppe til å legge oppå bord og legge bort igjen. Ikke så verst løsning.

Men bestemor er en veldig flink og hjelpsom stykedame, og vil helst stryke alle gardiner og duker når hun kommer på besøk. Jeg har hatt et forklaringsproblem på hvorfor jeg ikke eier strykebrett fremdeles.

Litt halvhjertet har jeg prøvd å se etter et jeg kan leve med, for det blir jo aldri utslitt heller, slik at man kan skylde på det for å kvitte seg av med det. Jeg har ikke tall på alle ruklete jernstenger med glorete stoff som jeg har sett. Alle har kunststoff med en merkelig, ubehagelig overflate. Noen har riktignok vært tøffe og retro, men likevel ikke noe for meg.
Men hva skjedde så?

Helt uten at hjernen var i finne-strykebrett-modus, stirret jeg rett på brettet som var ment for meg - det var følelser så varme som et dampstrykejern fra første blikk.

Treverket er solid og stødig, stoffet er tykt og lysebrunt, og godt å ta på. I den grad et strykebrett kan gi harmoni, så gir dette dét.

Foto: www.ikea.no

Det er strykebrettet for meg, og jeg har blitt voksen!

Snart eventyrfestival!

2009-07-22T22:48:00.006+02:00

I morgen går Norsk Eventyrfestival av stabelen, og litt forberedelser i skogen må til... og sjekke at troll og tusser er på plass! Regnet høljet ned, så vi får tro det blir bedre i morgen... hverken skuespillere, musikere eller utstyret har godt av all nedbøren - og ikke publikummerne heller.

På vei tilbake ved det idylliske vannet skulle vi fotografere båten i sivet, men jammen har ikke nøkken lurt seg med på bildet også!

Vel hjemme fikk vi varmen i oss med varm mat og drikke, lys og varme på peisen :-)

Fluetinnitus

2009-07-19T07:52:00.008+02:00

Er dette mitt soveromsvindu, med lufting ut i den frie natur tro? Nei, så modig er jeg ikke... ... det må være polstring og sikring med netting og gardiner mot de summende og surrende (u)vesenene som hører sommeren til.

Det er deilig, sval temperatur i rommet, huset er stille og det er godt å synke ned i dynene etter en for sen kveld i koselig selskap. Hva skjer da? Jo en kjent lyd høres, - summing av vinger fra et insekt som teoretisk ikke skulle slippe inn gjennom sperringene mine.

Våpen 1 og våpen 2 må finnes frem.

Våpen 1

Våpen 2

Barna foreslår ofte at jeg kan slippe fluene ut i steden for å bruke våpnene mine, men akkurat her er jeg steinhard - fluer på mitt territorium har ingen sjanse.

Så våkner man da, gang etter gang, hopper opp etter våpnene, men på mystisk vis er summing og flyvedyr forsvunnet. Med ett kunne jeg ønske at jeg bodde i murjunglelen der alle fluer for lengst har svelget for mye tjære og innåndet for mye eksos til at de klarer å blafre det minste med vingene.

Mens jeg lytter og lytter etter nye insektslyder merker jeg at jeg er i ferd med å utvikle "fluetinnitus" - jeg hører fluer hele tiden, selv om de ikke er der. Og selv etter at vesenet er tatt hånd om av våpen 1 eller 2, ligger jeg anspent og lytter til kollegaen til den jeg akkurat fjernet.

Der kom jeg på en fordel med høsten, dere!

Stolt som en høne

2009-07-17T01:05:00.007+02:00

Det heter muligens "stolt som en hane" men hønene virker også svært stolte over eggene sine, og vår hønepøne ved navn Olivia, la seg godt til rette på egget og varmet det. Innimellom trakk hun inn mer strå for å gjøre det mykere og varmere og dyttet egget godt innunder seg.

... og la seg fint til rette. Nesten synd å ta det fra henne, men vi bestakk henne med gresskarkjerner.

En smule stolte over eggene, som vi kan hente så ferske og perfekte, er vi nok selv også!

Nå om dagen har vi sommerbesøk, og de hadde med seg en herlig frisk og naturlig saft av rips og bringebær i en utrolig koselig type flaske jeg ikke ante at ble brukt lenger.

Jordbærsommer

2009-07-14T09:58:00.008+02:00

Her har det gått i jordbær til frokost, middag og kvelds. Jordbær på brødskive, til drikke og dessert. Det er nesten, men bare nesten så det er nok for en stund. Barna er med og plukker hver morgen, og det havner endel halm sammen med bærene men plukkeiveren deres er imponerende.

Foto: www.vg.no

Dagene har vært preget av endel skyer og regn, men vi har fisket krabber, sett på blågjøken og til og med vært i svømmehallen, selv om jeg synes dette er juks midt i juli.

Foto: Landsliv

Hos mamma har jeg tatt avleggere av disse nydelige markdekkerplantene... det er blanke, mørk grønne blader og søte blå blomster. Synes de er nydelige inntil den gamle einerstammen og de dekker slik at ugresset ikke kommer til. Håper de vil trives hos meg også. Driver og søker på navn, fikk vite det men kommer ikke på det... kanskje noen vet?

Foto: Landsliv

Stundene med sol på terassen nytes så fort det er mulig, med noe å lese og litt kald drikke er det feriefølelse selv om mørke skyer truer i horisonten.

Der tiden har stått stille...

2009-07-08T18:53:00.011+02:00

Innimellom har vi godt av noen avstikkere utenom allfarvei og annerledes enn det vi ser daglig. Setra på fjellet er et slikt sted. Der ligger katten i kurven foran peisen med ungene sine, så trygt og godt. Der er gjenstandene brukt år etter år, og de har ingen kunstig "patina" men er slitt etter jevn og trutt bruk.

Det ryker fra den gamle steinpipa - godt med varme i peisen for de små i kurven der inne.

Melkespannet er ingen dekorasjon her oppe, men i daglig bruk.

Og fjøset med de gamle båsene fungerer i dag som de alltid har gjort.

Spennende var det med de store dyrene og å forsøke å få ut noen dråper helt selv!

Jeg lærte å tenke over det som ikke nødvendigvis er lettvint men likevel verdifullt.

Jeg ble minnet om at ting kan fungere som det er og at man kanskje ikke behøver å kjøpe nytt.

Jeg fikk tatt med barna mine tilbake i tid, og oppleve noe som få får se i våre dager.

Små avstikkere kan gi mange minner!

Vi lukter, føler, kjenner og hører sommeren!

2009-07-07T13:28:00.010+02:00

I sommervarmen er det godt med saftige pærer og meloner også for hønene. Jeg går roserunder, som mange andre, om dagen. Jeg har nok ikke så edle sorter, men enkle og søte som jeg gleder meg over!
Celestial

Louise Odier
Jeg passer på å trekke inn duften, kjenne på de blanke bladene, høre på den fine raslingen i vinden og nyte følelsen av sommeren som er her nå. Som vi har ventet!

Frau Dagmar Hastrup og Double Blanche de Coubert

Bonica 82

Vi har lenge lagt merke til en sommerfuglpuppe, og i dag kom sommerfuglen ut og henger og tørker seg. Vi lurer på hvilken farge vingene har når de slår seg ut.

Slike spennende sommeravsløringer driver vi med om dagen, rett utenfor døren finner vi opplevelser, bare vi ser skikkelig etter kan man oppdage mye!

Forfriskende!

2009-07-04T01:19:00.006+02:00

Selv om jobben er morsom, så er det varmt!

Og selv om selskapet i kveld var kjempetrivelig så var jeg svett og sliten.

Så kom jeg på at jeg skulle finne frem myke kluter, den ekte olivensåpen jeg er så heldig å ha fått, og noen deilige urter. Kanskje det ville gjøre susen? God innsåping, deilige dufter og nydelig passe varmt vann hjalp utrolig - og nå har jeg vært frisk og rask til å nyte den herlige sommerkvelden. Så få av de stille og lune kveldene vi har, og som man kan leve på dem i kalde høstdager når man har minner om milde og fløyelsmyke nattetimer.

Stillhet, fuglekvitter mot morgenkvisten og godt selskap. Det blir gode minner!

Mynte i badevannet - anbefales!

Blåbærhåp

2009-07-02T20:02:00.005+02:00

Ute i skogen nå er det mange tegn på at det blir masse blåbær i år!! Det har vært nok regn på riktig tid og så har det kommet varme. Det er nesten som å gå på skattejakt å lete etter store, saftige og deilige blåbær. De fungerer som en god trøst når sommeren etterhvert lir mot slutten. Men enda er det lenge til! Det har vært mye vanning i det siste. Og rosenknopp-pelargonene blir jeg aldri lei av å beundre...

Og hvem sier at pelargonene må ha blomster,- de duftende uten blomsterprakt er også herlige, både å kjenne og å lukte på.

Denne lille nederst må jeg finne ut navnet på! Veldig frodig og nydelig lakserosa farge.

Varme, myke kvelder

2009-06-25T22:38:00.009+02:00

Jeg har forstått at noen planter er populære og noen er upopulære. Nelliker er nok av sistnevnte kategori. Jeg selv har også styrt unna disse av en eller annen grunn, men siden jeg har en tendens til å forbarme meg oversåkalt upopulære planter, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg kunne bli bedre kjent med dem. Jeg har funnet ut at de faktisk er lette å like! De blomstrer villig, er hardføre og har en deilig duft! Svært undervurdert synes jeg. De er kommet med i samplantingen min i zink-baljen.

De små stemorsblomstene satte jeg i tønnen i vår, da annet ikke kunne tåle frosten, men jeg har ikke hatt hjerte til å fjerne dem enda, for de blomstrer jo så fint.

Ellers prøver jeg å utnytte de små stundene til å nyte de myke, varme kveldene som har vært nå - som vi har lengtet så etter! Tenk å sette seg med noe friskt og godt på fat og i glass, nippe med seg et blad og en urt inntil og trekke inn duftene fra blomstene.

Har aldri kjent duft som er så søt samtidig som den er sitrusaktig frisk, fruktig og krydderaktig.

Så utrolig mye man får tilbake ved en liten innsats med jord og vann!

St Hans drøm - og realitet

2009-06-23T22:43:00.009+02:00

St Hans aften romantifiserer jeg nok endel, og lengter tilbake til barndoms varme midtsommerskvelder med båtliv, grilling i vannkanten og bål på stranden. St Hansormer eller ildfluer likte vi barna å lete etter. Det var måkeskrik, bølgeskvulp og trekkspill på brygga.

Men her er det jo ikke sjø, men desto mer furu og fjell. Og bål er det ikke lov til å tenne. Så litt stusselig er det nok, så til trøst plukket vi oss så sommerlige buketter vi greide. I steden for å kjenne på den kjølige vinden, nøt jeg skinnet i de hvite bjørkeleggene. Solen var gått ned men likevel ble stråler reflektert slik at stammen sto skimrende med sølvglans.

Jeg beundret de enkle, hvite valmuene mine.

Og at rosene nå ser ut til å stå klar til fullt flor snart- Totenviksrosen her.

De hemmelighetsfulle knoppene står lukkede og mystiske enn så lenge, men avslører seg nok om litt.

Nå skal jeg tenne lykter som erstatning for bålet og kanskje til og med fyre litt på peisen!

Hva er dette?

2009-06-22T21:42:00.002+02:00

Kan noen hjelpe meg å tolke merkingen tro? Jeg kjøpte meg solbærbusker på hagesenteret trodde jeg... men det står da faktisk "hagerips"! Selv om jeg ut fra bildet mente det skulle være solbær, jeg må innrømme at jeg ikke leste på teksten. Men det står også at det er Schwarze hagerips?!? Svart rips har jeg aldri hørt om - er dette det samme som solbær på tysk?
Jeg lurer veldig!

Akkurat det jeg ikke ønsket meg!

2009-06-20T22:50:00.006+02:00

Tenk deg at du står klar til å åpne julegaven du har ønsket deg aller mest i flere år.

Tenk deg at papiret nesten er åpnet og du kjenner den boblende gleden over å ENDELIG ha det i hendene som du har tenkt på så lenge.

Tenk deg at du venter å se noe slikt som dette under den hemmelighetsfulle, grønne innpakningen:

Foto: http://www.dkimages.com/

Eller dette:

Foto: http://www.perfectperennials.co.uk/

Eller dette:

Foto: http://www.zimtrade.no/

Men det du finner er DETTE:

En skikkelig stor nedtur siden jeg mente å ha bestilt "Coral reef" eller "Salmon glow".

Jeg som i tillegg hadde "jukseåpnet" knoppen fordi jeg var så spent... Og plutselig var det som virket så uendelig spennende ikke eksotisk og spesielt likevel.

Men siden jeg tar imot alle blomstergaver jeg får, skal jeg beundre blomstene likevel, selv om jeg ikke kan si "det var akkurat det jeg ønsket meg!"

Det våte element

2009-06-14T22:09:00.007+02:00

Helgen har vært viet til det våte element - først med mye gjennomgang av sikkerhetsrutiner og knyting av knuter, og deretter lek og lær i elven. Kjempefin side for knutenerder som jeg merket at jeg har anlegg for å bli: Her er svømmer, som kommer seg til land ved egen hjelp.

Og vi øvde og øvde på kasteline - det trengtes!

Hjemme hadde de andre laget vannhjul oppe i skogen. Vannet sprutet friskt gjennom hjulet og rant mykt på moseputen under.

Ingenting er som lek i vann - både for liten og stor!

2009-06-12T22:59:00.008+02:00

I kveld var vi nede ved elven og jeg fant de yndigste små, hvite blomster som jeg ikke har sett før - de heter "Bekkekarse". De var så søte at jeg plukket en bukett. De er koselige i et helt vanlig melkeglass synes jeg. Lille kanin får mye oppmerksomhet og er ute og kjører tur til stadighet. Så trygg og fortrolig er den og blir tålmodig med på tur.
Selv kjenner jeg på følelsen av å eie noe.. For første gang eier jeg et kirsebærtre. Og det gir meg blomster allerede. Kanskje er sommeren for kort og jorden for skrinn til at det blir modne bær her, men jeg kan iallefall glede meg over den vakre blomstringen!

Og clematis "White lady" gjør akkurat som hun blir bedt om; nemlig å nikkende slynge sine hvite blomster i et langt grønt og hvitt fossefall nedover muren.

Ikke akkurat veskedille...

2009-06-04T17:58:00.007+02:00

Min kjære tante sier at: "Har du en hage og et bibliotek, har du alt". Men for meg er det slik at dersom det er sommer og jeg har sjø og hengekøye, så føles det som om jeg ikke trenger noen verdens ting mer.

Nå har det seg slik at her jeg bor nå, er det ingen sjø. Men det er hengekøye!

Har inntrykk av at veldig mange jenter og damer har enten skodille eller veskedille eller begge deler. Sko og vesker handles i hopetall, og hver eneste ny veske bringer dem glede har jeg forstått.

Jeg har ikke veskedille men det kan se ut som jeg har hengekøyedille! Ikke hørt om det?

Det startet med at vi fikk tak i en deilig hengekøye. Den hadde plass til minst to personer og med en genial metallbøyle som gjør at man ikke behøver å skjelvende finne balansen, som i andre køyer. Barna kan leker der og vi voksne kan ligge og lese eller slappe av med noe godt å drikke. Så måtte vi jo ha en mellom de andre bjørkestammene også, for det dannet seg en hengekøyekø!

Men neste år kom jeg på; tenk om de blir ødelagt, modellen utgår eller det blir utsolgt? Resultatet er at jeg hamstrer en ny hengekøye hver gang jeg er i butikken der den selges... for sikkerhets skyld liksom.

Så nå er den sakte gyngingen i sval skygge fra bjørketrærne sikret til evig tid.

Og jeg blir like glad for hver eneste en!

Åpenbaring

2009-05-30T06:11:00.003+02:00

Med smale øyne og slepende skritt, kjemper jeg meg alt for tidlig opp på en fridag. Barn er våkne, skal på toalettet og vil ha følge her som vi er på besøk. Vel, vel. Jeg står og myser ut vinduet og venter, med det som er mulig å se mens lyset er alt for sterkt, og øynene alt for lite medgjørlige. Men hva skimter jeg der fremme - badet i sollyset og tronende stolt som en dronning som viser seg frem i sin vakreste skrud? Jo akkurat: Et utrolig stort og vakkert rosehagtorntre!

For en frustrasjon at jeg ikke har kamera med til å forevige sanseopplevelsen og dele. Man blir visst avhengig av å fotodokumentere og kose seg med de visuelle minnene senere.

Foto: http://www.kvernvik.com/

Mens søvnen forsvinner fra øynene og kroppen blir mottagelig for den rene morgenens stille ro, lager jeg meg en tekopp og tenker på en venninnes tips om at Plantasjen har tilbud på treet og hun mener bestemt at det kan være hardført nok hos meg... Hva annet planlegger jeg vel da, enn å ut og få tak i et slikt!!

Det var nok "ment to be" at jeg skulle bli dratt opp tidlig, for å se rett på dronningen av prydtrær.

Og om det ikke vokser seg stort som en dronning hos meg, men bare en liten rosehagtornprinsesse så blir jeg fornøyd med det også jeg! ;-)

2009-05-27T18:31:00.008+02:00

I dag har lillesøster og jeg hatt dagen sammen og vært ute og kikket på hva som er kommet frem av planter og blomster. Det har blåst masse, som vindmåleren vår viser! Det går an å glede seg over det enkle og alt som kommer tidlig, som primulaen, setter vi pris på. Nå har jeg fått avlegger av kuleprimula som jeg har ønsket meg. Mener å ha hørt at den er litt mindre hardfør, men får tro at det går.

Aurikelen gjør også mye ut av seg tidlig. Den er en spontan krysning mellom de to alpeplantene den gule Primula auricula og den fiolette Primula hirsuta. I Norge nevnes den første gang i Christian Gartners hagebok fra 1694.

Ellers har det gått mye i båtsnekring her om dagen... og resultatene brukes flittig i badekaret :-)

Velkommen til Cherrox-indianerne!

2009-05-23T11:06:00.003+02:00

I dag forbereder vi lekedag og navnelappene til gjestene er klare: "Stinkende hulepinnsvin" , "Den som slår ned lynet" og "Løpende utgifter" er noen smakebiter på hva man kan bli hetende. Velkomst-skiltet er hengt opp og barna driver er med på forberedelsene og kommer med idéer for hva vi bør gjøre i et indianerselskap. Vi planlegger å sette hale på bøffelen, ha natursti med amerikansk tema, grille maiskolber og spise ferdigstekt bøffel i brød (også kalt hamburger).

I terassegulvet ble det til slutt ekte kaprifol og en vanlig alpeclematis.. ikke det jeg tenkte først men da greier det seg kanskje iallefall.

Så spørs det bare om vi må danse soldans for å holde alle regnskyene borte!

Før og etter...

2009-05-20T11:34:00.007+02:00

Her om kvelden så det slik ut ved garasjen:
Og vips; ble det slik:
Deilig å kunne sette fra seg uten all grus og søle. Litt grått enda da, men håper på grønt og frodig etterhvert. Vi hadde tenkt til å støpe men fant ut at det ble lunere og "varmere" med treverk.

En kasse i gulvet er til clematis. Tenkte til å legge isolasjon i bunnen, men er litt i tvil om det er lurt eller ikke. Tror jeg søker råd hos noen som Line Cathrin eller Charlotte. Blant annet; hvor dypt må jordlaget være, mulig i knappeste laget. Men clematis krever vel ikke så mye som roser?

Til slutt, gjettekonkurransen: Hva er dette under her?

Svar: Buen til Alexander Rybak!

Geranium phaèum

2009-05-16T16:26:00.005+02:00

Ved garasjen har jeg plantet en rad med Geranium Phaéum som jeg tror jeg kommer til å bli veldig fornøyd med. Hør bare beskrivelsen: "Brunstorkenebb (Geranium phaeum) er eksempel på storkenebb som klarer seg meget godt i skygge. De fleste sortene blir 60-80 cm høye. De er veldig hardføre, tørketålende og nesten vintergrønne. Den er mest kjent for den egenskapen at den kan vokse i dyp skygge, men den tåler også sol." Jeg håper på litt eksotisk frodighet der i halvskyggen ved muren. Den 16. mai har jeg min egen lille egoistiske tradisjon: Jeg lager rom/rosin-iskrem i stand til den 17. Og det er kun jeg selv som liker den!

Jeg husker fra jeg var liten at isbilen kjørte rundt og solgte litersbokser med rom-og-rosinis, men den er ikke på markedet lenger. Så til nasjonaldagen pleier jeg å lage den til meg selv og kose meg etter alle strabaser. Etter at stramme stasplagg er fjernet, tar jeg på meg noe mykt og varmt og setter meg ved peisen med min ego-is. Da er alle barnemagene så fulle av annen is gjennom hele dagen, at jeg knapt blir lagt merke til.

Så da vet dere hva jeg gleder meg mest til i morgen! Ha en fin nasjonaldag :-)

Au!

2009-05-15T18:17:00.006+02:00

Saks, stoff, knappenåler og bunader ligger strødd og skal tilpasses og justeres - ikke min sterke side nei. Jeg har vanskelig for å bli venn med symaskinen og stikker meg på nåleputen som noen har lagt på gulvet for å leke med...

Så utrolig mye tid som kan gå med på å få gjort så lite. Skulle visst hatt hjelp av mammaen min til dette. Men man burde vel klare slikt selv...

Da er det bra at det kan være motsatt også: Jeg har stadig tenkt på hvor lite pent det er med tennbrikettenes glorete plastinnpakninger på hyllen, og gjemt dem litt her og der.

Men vips, i noen Norgesglass passet de jo fint å ha fremme og er nesten fine synes jeg.

Men nå har jeg holdt på med den "viktige" sysselen å finne en finere plass for tennbrikettene lenge nok- og har vel inget annet valg enn å vende tilbake til bunadsprosjektet. Om jeg ikke kan finne på noe viktigere igjen da, som å finne noe finere å ha fyrstikkene i?!

Husokkupasjon

2009-05-13T10:11:00.007+02:00

Kanin og høner går bra sammen, det er koselig, men i det siste har hønene blitt litt frekke og lille kanin finner seg lydig i at huset hans er okkupert. Kaninburet er nemlig blitt favoritthvilestedet til hønene
Så når kvelden kommer går hønene og legger seg, mens kaninen blir henvist til taket...

Til slutt pleier han å tusle inn i hønenes hus i steden og roe seg der.

Malekosten kommer frem igjen

2009-05-06T11:38:00.008+02:00

Nei, nå er det på tide å sette koppen opp på hyllen og bytte den ut med malerkosten... Dette har gått litt tregt.

Den gulbeige kroken har ikke blitt benyttet til noe, og nå får jeg utnyttet plassen bedre med hyller og kroker har jeg planlagt.

Plutselig er det blitt plass for nøkler, skjerf og småting i kurvene og mulighet til å henge fra seg.

Litt mye hvitt her etter min smak, jeg liker best blanding av ulike treslag sammen med det lyse. Derfor har jeg planlagt en beis med sølvgrå-aktig skjær for kontrast. Har tenkt at det skal minne om drivvedfarge. I motsetning til mange har vi her hjemme umalte treoverflater mange steder. Jeg synes det blir både lunt og trivelig med varm glød i og at man ser trestruktur. Håper å få til samme følelsen som når man ser gamle, værbitte hus. Imidertid har jeg ikke funnet noen slik beis i noen butikk enda da... alltid noe for mye sølv eller grått i nyansen. Kanskje jeg må blande og mikse selv for å få det slik jeg ønsker!

2009-05-01T12:13:00.007+02:00

Ren terapi er det, å se hønene nippe til korn og gress, strekke på halsen og riste seg, fornøyd slappe av på høysengen i solen. Nesten som store, vakre duer er våre unghøner av typen NorBrid 7 - så nydelige og rolige.

De har selskap av tradisjonsrasen Lys Sussex, kanskje du har sett dem i gamle barnebøker fra England.

Foto: http://www.naestved-fjerkraeklub.dk/

Jeg setter fremdeles pris på påskeliljene som står like fint etter påske. Nå varmer solen skikkelig, så da håper jeg at det spirer og gror også her i høylandet.

Postplanten har våknet til liv

2009-04-25T14:19:00.012+02:00

Mårbacka-tulipanen som jeg fikk dvask og slapp i posten for et par uker siden blomstrer allerede og er stor og kraftig!

Og i dag la jeg merke til at det likevel er håp for avleggeren fra Helen Fredholms fantastiske plante, knoppene er der som bare det. Under her er bilde fra Fredholm sine sider der den står i all sin prakt og i sitt rette miljø.

Barna nyter å kaste jakker og tykke uteklær og klatrer høyt og lavt, slipper kaninene fri, søler med vann og annet ugagn som hører våren til!

Og tømmerlass har kommet så det blir ved til vinteren også.

Nå blir det varm lunsj til alle i solen og arbeid med ny uteplass :-)

Jeg blir så våryr...

2009-04-17T20:33:00.009+02:00

.... av å tenke på at gresset skal gro ... at geitekillingene skal løpe rundt

... at kaninungene skal hoppe

Foto: http://www.geocities.com/slysfjord

... at jeg skal stryke de myke gåsungene mot kinnet

... at pelargoniumene skal blomstre

- at våren er kommet, og jeg er midt i den!

Hærverkspåskeharer- og kaniner!

2009-04-12T17:36:00.005+02:00

I går morges var barna oppe kl 05 for å forsøke å få et glimt av den mystiske påskeharen. Men tror du ikke at den allerede hadde vært der og lagt igjen velfylte påskeegg og de så ikke snurten av den i år heller. Men den hadde i tillegg griset til den nymalte veggen min med skitne potespor... og bevis på at den hadde hoppet inn vinduet.Utenfor sørger den andre hærverkskaninen for å forsøke å spise opp påskedekorasjonene. Vi tenner iherdig lys og forsøker å holde stemningen selv om regnet slår mot rutene.

Vi har kommet til at hønene må være veldig slitne, ja kanskje regelrett syke, nå på slutten av påskehøytiden - for se hvilken farge frokosteggene hadde i dag! Ser ikke bra ut...

For å følge opp påsken til det ytterste (eller egentlig i mangel på noe å pynte med) tok vi med oss denne marsipankaken da vi skulle i familieselskap. Lillesøster mente at det kom til å kikke ut en gul, liten kylling når som helst ;-)

2009-04-07T19:16:00.007+02:00

Historien kan komme til oss på de mest underlige steder.

Da jeg skulle lete opp flere kleshengere, kom jeg over gjenstander fra fordums tid. Så myke linjer og fint treverk de var laget av. Av stemplingen kunne jeg se at telefonnummeret kun var: 149. Det må nok ha vært en tid siden dette var tilstrekkelig linje for alle som skulle ringe.
På en annen fantes snirklete navnetrekk, men godt tydbare. En dato var også risset inn: "Mars 1920". Jeg så for meg kjoler med fôr i lette og raslete stoffer, som kanskje hadde hengt på kleshengeren fra byen. På kleshengeren fra min mors familie på landet, hadde det kanskje hengt tykke, grove arbeidsklær og hjemmestrikkede plagg. Dryppende våte av snøen etter skogsarbeidet ble de hengt til tørk ved den knitrende varmen fra vedovnen.

Det var runde, feminine bokstaver.
Og jeg fant min bestefars litt, skrå, fikantede og korrekte bokstaver, like korrekte og gentlemansaktige som han selv.

Til slutt fant jeg mine egne tegn, der jeg tydeligvis som barn var blitt inspirert av de andre som hadde satt sine bokstaver på hengerne.

Det er rart at når man minst venter det, kan man finne ting som gir gode minner og bringer tankene tilbake til tider som var. Det føles både godt og vemodig på samme tid. Jeg prøver å ta med meg de glade og varme minnene videre til mine barn, selv om savnet etter dem som ikke er med meg lenger gir en sårhet langt inne. Kanskje det er dette som er å bli voksen? Å ha opplevde alle nyanser av livet....

Føljetongen om go'stolen

2009-04-04T09:44:00.009+02:00

Nå er min fantastiske gostol montert og jeg synes det ble ganske bra. Akkurat som min mann, er ikke de som har kommet innom like overbevist om stolens komfort og fortreffelighet. Men jeg kan si så mye som at jeg sovnet i den i går kveld (ok, natt, da) under en episode av Himmelblå. Trodde ikke det var mulig å sovne fra den serien. Mannen min sier at det var veldig dramatisk med Kim det jeg gikk glipp av, så ingen må avsløre. Vil gjerne takke deg, Aina, for det nydelige håndarbeidet du sendte meg, under her. Utrolig å få til slike ting.

Det er veldig lite som skal til for å få vårfornemmelser, og løkplantene hjelper på å tenne håpet om at det snart kan bli grønne gleder igjen.

Nå gleder jeg meg til maling, rydding og påskeforberedelser!

Det er fra barna man får høre det...

2009-04-01T16:04:00.007+02:00

... og jammen er det bra! Min datter på 8 år kommenterte at det ikke var særlig pent å oppbevare veden i en IKEA-pose! Veldig sant. Og hun gjorde noe med det også. Da vi var på Plantasjen, gikk hun resolutt frem og sa at AKKURAT denne var det vi behøvde. Så jeg fulgte hennes råd, og det ble jo unektelig finere.

Her hjemme leter og leter vi etter passende "go-stoler" som både skal være pene, ikke for plasskrevende og deilige å sitte i. Så langt har vi ikke funnet noen som passer til kriteriene. Så nå har jeg endt opp med denne stolen her - som er fra hagesortimentet til IKEA - iallefall lite plasskrevende. Er spent på om jeg får opp komforten med et par puter og en fotskammel som hører til. Men kjøpte bare én for dette er ikke hva mannen min har tro på at er komfort. Er spent på om jeg kan motbevise det!

2009-03-28T11:02:00.007+01:00

Hva gjør man når man ikke har tid? ... skaffer seg den.

Hva gjør man når man ikke har plass til å invitere fler? ... inviterer likevel.

Hva gjør man når man skulle hatt flere boller? ... deler dem i to.

Jeg begynner å lære å rydde tid og å ikke være så nøye på detaljene. De viktigste er å komme sammen og dele en hyggelig stund. Venninner er invitert, og jeg gleder meg til å sette sammen stoffer, farger og former i vårens nyanser.

Og innimellom kan vi finne inspirasjon til sommerens gleder i de nye bladene som er kommet.

God helg!

Er det et sunnhetstegn eller ikke...

2009-03-20T10:05:00.007+01:00

... når jeg gleder meg til å finne frem vaskesakene og skikkelig skure?

Tror det er fordi jeg har sittet så mye ved pc'en i det siste og skrevet og lest og skrevet og lest. Er så godt å røre på seg igjen!

Jeg pleier å kjøpe refill av grønnsåpe og helle over på flaske. Både koselig og miljøvennlig.
I dag fikk jeg en kjempenyhet!! I et gartneri i Sverige har det dannet seg en genmutasjon av Mårbacka, - en som ikke åpner seg som den vanlige men som er tulipanblomstrende. Denne viste seg å være stabil og er nå i salg over hele Sverige - men ikke i Norge så vidt jeg vet...

Mårbackatulipan til øverst og vanlig Mårbacka til nederst. Pelargonbildene er hentet fra Naturlige ting.

2009-03-14T08:44:00.006+01:00

Er stadig på utkikk etter ting det går an å lage, helst sammen med barna, og faktisk så er det mulig å ha som prosjekt å få til et av de berømmelige lyshusene - selv! Dette under er fra Lobelia, men det neste er hjemmelaget.

Hjemmelaget variant på armeringsstenger.
Skal få til et lite besøk på Herligheten i dag eller i morgen, det lille idylliske butikksenteret med små røde og hvite kysthus har også søndagsåpent. Da kryr det av mennesker som legger veien forbi på søndagstur og som skal innom bakeriet for litt ferske bakervarer til søndagskaffen. Bedre stemning finnes ikke!

2009-03-13T22:14:00.007+01:00

Driver og forsøker å overbevise barna om at det er veldig dekorativt og spesielt å ha en bolle med planter i... I steden for bolle med fisk som de ønsker seg...

Foto: http://www.tropefisk.no/

Jeg forstår jo at det er like håpløst å skulle få dem til å synes at det er moro med en bolle med planter som at jeg skal like flaskekurven fra Coca-Cola:

Det er jo disse under her jeg ønsker meg, men så bruker jeg altså den grusomme pappdingsen så lenge!

Foto: http://www.boligfryd.no/

Så nå står glassbollen og venter på å få rett miljø for en kampfisk, mens jeg venter på at noen skal kjøpe en flaskekurv til meg! Tror nok likegodt at jeg kan kjøpe den selv, ellers må jeg nok vente fryktelig lenge! Helgehilsen herfra :-)

Ahh - pustepause!

2009-03-09T10:18:00.005+01:00

Jeg forsøker å vekke pelargonene mine, men jeg synes de virker veldig vintertrøtte enda og er litt bekymret over om mange ikke greier overvintringen.

Er temmelig overlesset med forberedelser til seminarer og presentasjoner om dagen, og hva er vel bedre enn en liten pustepause og minne meg selv på hvordan pelargonene virkelig kan bli om bare noen uker. Den som bor under her må være enda ivrigere pelargonsamler enn meg... hvordan får man vannet plantene rundt vinduet nederst der tro?

Foto: http://imagecache2.allposters.com/

Rart det der... et murhus er et murhus, men så kommer det blomster utenfor, og vips så er det en fantastisk idyll!

Foto: http://farm2.static.flickr.com/

Dette under her går det jo faktisk an å kopiere her på våre breddegrader også. Vi har nok av stein og litt uti juni er de røde variantene på tilbud til som regel. Planen min formes for sommerens bed og min pustepause er over :-)

Foto: http://classes.hortla.wsu.edu/