Dette lyset har fått navnet etter de tre vise menn, og har en gren for hver konge; Baltasar, Kaspar og Melkior. Evangeliene forteller ikke så mye om disse tre, men Matteus omtaler besøket deres i stallen i Betlehem. Jeg synes lyset er så vakkert og høytidelig, og drømmer om å få til å lage et slikt. Dette under har har venninnen min laget - og søndag skal jeg til henne og lære!!

Gleder meg så utrolig! Vi skal dyppe lys på selveste Karimesse, den 25. november. Karimesse er oppkalt etter den hellige Katarina fra Alexandria som led martyrdøden rundt år 310. Det har jeg nå lært at i gamle dager var slaktingen over på Karimesse, så det var rikelig tilgang på talg. Lysene ble laget av talg fra slaktingen. På Karimesse var uteonnene var unnagjort og den store julestria et stykke unna. Ofte lagde de lys for hele året - både lange, rette julekveldslys, kirkelys og tregrenede helligetrekongerslys. Etterhvert ble talgkvaliteten dårligere, og da ble hverdagslysene dyppet.
(Anbefaler boken "Lysår" av Lie, Brox og Gotaas - her står det mye mer om dette).I dag tar vi det menneskeskapte lyset som en selvfølge. Men på den tiden da den levende flammen var det eneste som brøt vintermørket, tilla folk ilden magisk kraft, og leste både sin egen og gårdens fremtid i lysene. Brant den lenge og jevnt, hadde folket liv og lykke i vente. Men blafret flammen svak og ustadig, var det sorg på veg. Med en slik skjebnetro på lyskvaliteten er det ikke rart at de gjorde seg flid med lysdyppingen!

Vil gjerne dele et bilde av utsikten min fra inngangsdøren - nyter å bo rett ute i det fri!
Ha en fin dag!