lørdag 25. desember 2010

Deilige juledager

De deilige juledagene er begynt, eller skal vi si deig-ige? For storesøster har startet opp med oppskrifter fra Schakendas bakebok med det samme! Den fikk hun til julegave i går, sammen med bakeforkle.

Nydelig frukt- og nøttebrød bakt i Lom.




Denne vidunderlige lysåpenbaringen var i en pakke i går. Jeg har aldri sett noe vakrere!


Tusen, tusen takk!!

fredag 24. desember 2010

GOD JUL!

Julekoppene er hengt frem på kjøkkenet, og juleblomstene er plassert.














Storesøster sine 10 års lys fikk denne gangen selskap med svibelpotten vi var så heldige å få av førjulsbesøket. Da brant de lenger enn på kaken og ga stemning på kakebordet.


Lyset og utsikten fra kjøkkenvinduet i dag tidlig var nydelig i det iskalde juleværet, nesten tretti minus her.



Nå er ribben i ovnen, var det med eller uten folie tro?! Blir nok mange samtaler til mammaer rundt omkring i landet for å spørre i dag tenker jeg!


GOD JUL!

torsdag 2. desember 2010

Gnistrende klare dager

Kulden biter seg fast, men gir også fantastiske klare dager og et helt spesielt lys. Ettermiddagssolen gløder i tak og murvegger. De korte dagene gjør at lyset nytes på en helt annen måte enn de lange og selvfølgelige soltimene ellers i åretFargespillet fra blått til lys orange er nesten magisk, og morgenens rødme og glød kunne nesten like gjerne vært i Sahara, som ved Lovisenberg kirke.



søndag 14. november 2010

Lys i mørketid

Vi forsøker stadig å lyse opp litt ekstra nå som mørket omslutter oss tidlig og sent. Ute passer vi på å tenne lyktene, og i hønsehuset får høner og kaniner sin andel av varmende stråler.

Eggene kommer som perler på snor fremdeles, og de to kyllingene ser ut til å være høner de også til vår store glede!


Søndagen har gått med til ridning, besøk og krydderkake, foruten en enorm bunke av fagartikler, som heldigvis har minket etterhvert som helgen har gått!

søndag 24. oktober 2010

Hva skjer?

Hva skjer her i helgen? Jo det skal en inspirerende link vise:

Julekuler

Anbefales!

søndag 10. oktober 2010

Pløying av gastronomisk villmark!

Av og til trenger man innspill fra andre for å tenke nytt og for å finne uutforskede og uprøvde stier i matveiens jungel. Som regel holder man seg på kjente, og ferdigtråkkede løyper og unngår krattskog og kronglete vei der det ofte blir feilslag og overraskelser. Men i dag ble jeg med på en avstikker langt ut i den, for meg, gastronomiske urskogen! "Appelsinmuffins" var i mitt tankebilde en papirform med appelsinsmak på deigen, kanskje litt revet skall. Dette er bare et bevis på at man har en mager, ja nesten fattigslig fantasi.

Appelsinmuffins består selvsagt av selve appelsinen, der fruktskallet utgjør formen. Skallet inneholder naturlig fukt og er derfor varmebestandig og kan legges rett i bålet!




Flammene og varmen får gjøre arbeidet, mens store og små venter spent.

Voilà! Topplokket åpnes og den søte hemmeligheten åpenbarer seg.



Overflødige appelsinskall blir til lyslykter om kvelden!

søndag 26. september 2010

Røde er de og lavt henger de!


Røde er de, og lette er de å fange! Det er som om de ved hjelp av den røde fargen vil rope: "Her er jeg - kom og plukk meg!"

Lyngen gnistrer om kapp med tyttebærene i røde nyanser.
Store og røde, og best av alt: De tåler en frostnatt eller to!


Stubbene minner om Elsa Beskow sine historier, som jeg leste alle av som barn.

Hvem bor under her tro? Helt sikkert noen sitt hjem, og vi forstyrrer ikke men plukker videre.

Hjemme igjen ønsket vårt stolte franske hane, Louis Pierre, velkommen tilbake. Han er stor og har en majestetisk ro.

Både to- og firbente nyter ettermiddagssolen - strålene varmer faktisk litt enda.

fredag 17. september 2010

Der hvor frosten ikke har tatt tak...

... der regjerer fremdeles farger, former og friske skudd. Solhatten presser seg frem og vaier med tunge kronblader.


Georginene nikker hemmelighetfullt og hvisker om at jeg burde ha likt dem bedre og plantet dem - så hadde jeg også fått et slikt høstflor.





Slyngplantene fortsetter å vokse i klynger, fremdeles håpefulle og naive, som om vinteren aldri skal komme.
Erteblomstene dufter som om det var sommer.

- og jeg nyter fargene og duftene i fulle drag - så lenge det varer!

lørdag 11. september 2010

Sesongen som gikk...

Selv om sommeren forsvant alt for fort, så er det hyggelig å tenke tilbake på at det tross alt er noen opplevelser som man kan glede seg over i høstkveldene. Turen tilbake til kjente og kjære trakter med hytta og familie og fjelltur med lemenbesøk.
Kaninkullet og kyllingene vi fikk følge fra små, hjelpeløse nøster til selvstendige individer.

All deilig iste med skvulpende isbiter og fruktig avkjøling.

Den friske sjøsprøyten i seilforeningen og badingen i akkurat god nok avstand til brennmanetene.
De magiske opplevelsene på øya, med sol, vind, lyn og torden.

Den gode maten servert på hyttebesøket vi var på.
Barna som lekte ute i sene sommerkvelder.
Over for denne gang, men minnene skal tas frem igjen og gi varme når regnet pisker på ruten og vinden slår mot veggen.

torsdag 19. august 2010

Gjenfødelse

En ytterst hemmelig gave står klar, bukkende og nikkende i kveldsbrisen, vel vitende om at jeg venter i spenning på hva som er innenfor det grønne gavepapiret. En liten kikk får jeg etterhvert... det er rosa. Men så må jeg vente igjen.Plutselig og umerkelig, selv om jeg har sett etter titt og ofte, kneises det med nakken og jeg forstår at det er like før... Like før avsløringen, gjenfødelsen, gjentakelsen av det som var i fjor. Det tørre og tilsynelatende livløse og ørvesle frøet har som ved et under spiret og fått nytt liv igjen.
Så er den der - i all sin prakt - men med en diskret fremtoning i sin silkepapirlette og flortynne skjønnhet. Den er til for å nytes, så lenge det varer.
Etter en liten stund, tar vind og regn nådeløst tak og gjør de sarte kronbladene tunge. Lenge blir dråpende sittende og planten duver tungt - forsøker å beholde sin blekrosa pryd enda litt tid. Men så må den gi seg over. De rosa silkeflakene virvler sakte mot bakken, en etter en. De synker langsomt, som om de vil forsøke å motsette seg tyngdekraften, og med samme vemodige sirkulære bevegelser i vinden, som når det første høstløvet daler.
Men likevel er det DEN som får siste ordet. Hverken regn eller blest greier å ødelegge pakken, - den gåtefulle presangen, som jeg håper å få se åpne seg også neste år.

mandag 19. juli 2010

På fyret

I noen dager var øya bare vår... Vi utforsket alle bukter og studerte steiner og skjell.

Solgangsbrisen børstet det myke gresset. Likevel behøvde vi ikke å gå på le-siden, for vinden var så mild og myk i kvelden.

Sol, vind, lyn, torden, regn og bølgenes bevegelser over stein og svaberg, - i øyas livssyklus fikk vi delta med åpne sanser.







Lavendel i store mengder vokste vilt - herlig å ta inn i vinduskarmen, med litt ekstra deilig duft til de neste som får oppleve en øy for seg selv - for en liten stund!



lørdag 10. juli 2010

Strawberry times

Jordbær til frokost, lunsj, middag og kveldsmat - det hører disse dagene i juli til!

Jordbærplukking i går sikret rikelige friske jordbærdoser for et par dager og påfyll til vinterlageret.
Selv ligger jeg på brygga og venter på at leggene skal bli brunere
og lillesøster speider etter neste sommeropplevelse! Nyt dagene!