Jeg kjenner til en skatt...

Midt i dette vinterlandet tenker jeg på min egen skatt, som finnes der, så nært men likevel så langt borte.

Er du i storbyen, tror du lett at det er støv og asfalt i mils omkrets. Ikke enkelt å se for seg at det er bugnende oaser, duftende enger og små hus med alt man trenger, bare en frisk sjøsprøyt med båt fra land.Foto: http://img3.custompublish.com/

Når båtturen er over, og byens larm er lagt bak deg, hører du kun bølgenes rulling over steiner og skjell, og rutebåtens brummende revers. En glede og en ro synker over deg for at du ikke skal med båten, men bli.

Solvarmen har satt seg i svabergene, og vil være der til lenge etter at solen har gått ned.

Fra bryggen ser du krabbene som lister seg sidelengs, og sjøstjernene som begeveger seg i sakte film. Småbåtenes fortøyning knirker og gynger i takt med bølgene fra rutebåten som gikk. De synger i takt med tiden, tiden som går uten at du ser den eller teller den. Tiden er sin egen herre som renner ut som den vil, og dag avløses av kveld uten at det betyr noe. Du har ikke noe du må rekke, du bare er.

Foto: http://www.regjeringen.no/

Her kjenner jeg alle stier. Her vet jeg hvor hver busk med kaprifol og villrose vokser. Her kan jeg vise deg meg selv. For min skatt har formet meg til å bli meg.

Foto: http://www.naturarv.no/

Her stort artsmangfold, 265 planter er dokumentert på øya. Drakehode, Oslosildre, bakkekløver og aksveronika. Blomstene som fantes i min barndoms bukett. Om kvelden gikk bestefar og jeg og satte sammen en ny bukett, og han lærte meg navnene. Pinnsvin tuslet i syrinhekkene. På engen beitet sauene og jeg klatret over grind og gjerde for å skape den perfekte buketten jeg skulle gi til bestemor.

Hver kveld sovnet jeg til vindens taktfaste slag i masten, måkenes skrik og bølgene mot stranden. Alt sammen med en uforanderlighet som ga en forutsigbar ro. Vinden som alltid var der, måkene som aldri dro sin vei og havet som alltid rullet videre.

Takk for alt jeg fikk oppleve og ha med meg videre. Minnene gir meg sol den dag i dag, midt i vinterland.

Fredagsfred?

Når fredagen er kommet, bør man stå med gummihanskene på og skue fornøyd utover det skinnende rene hjemmet sitt. Vindusrutene skal glimte om kapp med de nypussede glassene. Brødfjølen er kjemisk ren for smuler og surdeigen med urtebrød er snart ferdig hevet.

Sitronduften fra baderommet vil blande seg med velluktende grønnsåpe fra gulvene. Kikker man inn på barnerommet, ligger de nystrøkne klærne på plass i skapet og sengen er så innbydende at lillesøster sovner med det samme og iallefall i god tid før Skavlan. Du føler deg pigg og energisk og lurer på hva i all verden du skal finne på i helgen som står for døren.

Foto: http://comps.fotosearch.com/

Men merkelig nok var det ikke slik i dag. Handleposene slepte jeg innenfor døren, mens ertene trillet som klinkekuler bortover gulvet og posten dalte som kjempemessige snøflak. Så raste jeg av gårde for å rekke to bursdager som begge startet kl fem og med 2 mils mellomrom.

Enten har jeg tett nese, eller så duftet det hverken grønnsåpe eller urtebrød i huset mitt.

Deigen som hevet seg var kjøpedeig fra peppes med like ferdiglaget saus og enda mer prefabrikkerte kjøttboller. En modifisert helgefred senker seg og jeg har håp om at jeg får med meg Fredrik - hvis jeg ikke er sovnet hos lillesøster.

God helg! :-)

Foto: http://www.peppes.no/

Gangprosjektet går fremover

Ikke akkurat ferdig-bilder, men det nærmer seg. Imidlertid viser deg seg at om noe ser fint ut i reklamekatalogen, er det ikke automatisk like vellykket når det kommer på plass. 70-tallsdøren er riktignok byttet ut med bedre isolert og ny dør, men minstejenta sier at hun føler seg ikke så hjemme med den nye døren... Mannen sier at den slipper inn for lite lys, og selv tenker jeg at denne nok er litt for tidsriktig for å være klassisk, som jeg prøver å tilstrebe.
Gardinene på soverommet, som går fra gulv til tak, er fått opp i en fei, men med juksemetoden.

Uten symaskin men med tape og strykejern ble gardinlengdene tilpasset og lagt opp. IKEA tenker nå på alt! Til og med på at vi husmødrene ikke er hva husets mødre engang var.

Har nå egentlig troen på at ekte husmorsmetoden holder bedre enn juksehusmormetoden, men foreløpig jukser jeg likevel!