onsdag 24. februar 2010

Jeg kjenner til en skatt...

Midt i dette vinterlandet tenker jeg på min egen skatt, som finnes der, så nært men likevel så langt borte.

Er du i storbyen, tror du lett at det er støv og asfalt i mils omkrets. Ikke enkelt å se for seg at det er bugnende oaser, duftende enger og små hus med alt man trenger, bare en frisk sjøsprøyt med båt fra land.Foto: http://img3.custompublish.com/
Når båtturen er over, og byens larm er lagt bak deg, hører du kun bølgenes rulling over steiner og skjell, og rutebåtens brummende revers. En glede og en ro synker over deg for at du ikke skal med båten, men bli.



Solvarmen har satt seg i svabergene, og vil være der til lenge etter at solen har gått ned.



Fra bryggen ser du krabbene som lister seg sidelengs, og sjøstjernene som begeveger seg i sakte film. Småbåtenes fortøyning knirker og gynger i takt med bølgene fra rutebåten som gikk. De synger i takt med tiden, tiden som går uten at du ser den eller teller den. Tiden er sin egen herre som renner ut som den vil, og dag avløses av kveld uten at det betyr noe. Du har ikke noe du må rekke, du bare er.

Her kjenner jeg alle stier. Her vet jeg hvor hver busk med kaprifol og villrose vokser. Her kan jeg vise deg meg selv. For min skatt har formet meg til å bli meg.


Foto: http://www.naturarv.no/

Her stort artsmangfold, 265 planter er dokumentert på øya. Drakehode, Oslosildre, bakkekløver og aksveronika. Blomstene som fantes i min barndoms bukett. Om kvelden gikk bestefar og jeg og satte sammen en ny bukett, og han lærte meg navnene. Pinnsvin tuslet i syrinhekkene. På engen beitet sauene og jeg klatret over grind og gjerde for å skape den perfekte buketten jeg skulle gi til bestemor.

Hver kveld sovnet jeg til vindens taktfaste slag i masten, måkenes skrik og bølgene mot stranden. Alt sammen med en uforanderlighet som ga en forutsigbar ro. Vinden som alltid var der, måkene som aldri dro sin vei og havet som alltid rullet videre.

Takk for alt jeg fikk oppleve og ha med meg videre. Minnene gir meg sol den dag i dag, midt i vinterland.

8 kommentarer:

Lilledora sa...

Skjønner det er fler enn meg som lengter etter sol og sommer. Enda mer etter at jeg leste innlegget ditt. Klem

frøken olsens drømmer sa...

Det var et deilig innlegg,du tok meg virkelig med til denne plassen,og inn i ditt liv..kan selv nå høremåker,sanse alle duftene og se alle de små krabbene.
for et vakkert vakkert innlegg..
og det trengte jeg i dag ;))

gry sa...

Herlig.:-) deilig med sommerbilder nå..:-) Er det Langøyne ?

Nei nå er nok ikke peoner billigere enn roser, det var i gamle dager det.:-)

Ha en fin fin kveld.:-) Snart er det vår.:-)

Gry.:-))

Synnøve. sa...

Takk for en tur med båt på det blå vannet. Sommer kommer med mere av den slags om ikke all for lenge.

Men vintern må få bli ferdig först, så den kan ta emot fröken vår som snart dukker opp.
Nydelige bilder.
Klems Synnöve.

Cec sa...

Dette må bety mye for deg. SÅ heldig du er som har et sånt sted!

Karna sa...

Så herlig...som jeg lengter etter vår og sommer.....Nydelige!

Cecilie sa...

Herlig innlegg!

Tusen takk for koselig hilsen i fyrbloggen! Det varmer!

God helg!

-Cecilie-

Anonym sa...

Les hele bloggen, ganske bra