mandag 10. august 2009

Der veien deler seg

Veien deler seg ved melkerampa, og følger du grusveien videre kommer du til setra. Vi fikk bli med for å gi melk til Lilly, det minste av lammene, som var kommet til verden mye senere en planlagt.
Med det samme vi ropte navnet hennes, kom hun løpende mot oss, ivrig etter et av dagens fire måltider.
Det var godt å komme tilbake til setra, der jeg var på besøk som liten, og oppdage at den var så godt tatt vare på. Både bevisst og målbevisst har hun vært, den yngre generasjonen som nå har ansvar for gårdsdrift og seterhold.
Nytt og gammel er blandet, men med nennsom hånd og nøye utvalgte materialer og overflater, glir det nye sammen med det eksisterende interiøret. Den brune roseputen er ny fra en møbelbutikk, men ikke så lett å gjette det.

De tykke ullputene har trekk fra IKEA, men passer likevel harmonisk inn i den gamle sengen i seterhuset.
Speilet er så gammelt og bulkete i overflaten, at man ser fin ut selv om man ikke får stelt seg så mye på fjellferien, veldig praktisk! Den vakre, gamle ovnen er i bruk.








I kurven finnes garn i naturlige, plantefargede nyanser...


... og soverommet er rent og innbydende i seterblått og med hvite kniplinger.





Den gamle lampen henger fremdeles i de tykke stokkene.



Til og med skinka er på plass i taket.
Det er noe spesielt med det man kjenner igjen fra man var liten, og det som får lov til å bestå og videreføres inn i nye tider.










Det gir en ro og trygghet å se utover fjellandskapet og området der forfedrene har levd og arbeidet, og en glede å vite at familiens arv er i de beste hender.

9 kommentarer:

Line Cathrin sa...

Skal svare litt på spørsmålet ditt fordi jeg forstår hvorfor du lurer.
Når vi solgte fikk jeg med i kontrakten at jeg skulle få hente 50 % av gamlehagens planter, likeså drivhuset. Dermed er plantene så store. Og hurtigheten min. jeg er kjent for å være temmelig vrooom speedy gonzales kall det hva du vill når jeg først setter i gang. Så derfor kan hagen allerede se slik ut.

Line Cathrin sa...

og nå kommentar til innlegget ditt.
Fantastisk seter. Det er virkelig blandet inn nyere ting med en nemsom hånd. Plantefarget garn er jo noe av det som hører mest inne på ei seter å da.
Senga var lekker, lampa i taket minte meg om vår egen hytte. Sukk.

Ida Elise sa...

SÅ moro med en sau som heter Lilly:) Jeg har nemlig også en som heter det, ei lita tulle med allverdens plager som ble funnet igjen i skogen i sommer, helt aleine:)

Livs Lyst sa...

Å så mye skjønt på bildene her. Skjønt og GAMMELT!!! Diggbart!

Huff dette med filleryene da!!! Jeg har en som løser seg opp jeg også... den bør jeg nok ikke ta i maskin lenger... Men de som er hele og fine og solide i utgangspunktet, tar jeg lett i maskinen.

Jeg syns du skal gi de en sjanse til jeg! ;O) hihi

Hilsen Liv

liven sa...

Så fint dere har det her!!Kjempekoselig!!
Klart dere vil ta vare på ting som minner deg om din barndom!!
Dette er vel det som kalles det gode liv:o)

anne -moseplassen sa...

Deilige stemningsbilder :)
Lam som dier er jo skjønt da, og interiøret så riktig trivlig og hjemmehyggelig ut :D

Lappedamen sa...

Så hyggelig det hørtes ut å være på setra og jammen har de vært flinke til å bevare det gamle samtidig som de har hentet inn litt nytt. Det var et koselig innlegg.

Cec sa...

Så fint det ser ut der!! Skikkelig moro å oppleve gammel seter å ikke bare nybygghytter.

Anita sa...

Flotte bilder! Og takk for besøk på bloggen min. Du - angående bøker: Se på leselista mi på bloggen så finner du fort ut at jeg elsker krim... Og aller helst svensk og norsk krim!