Varme, myke kvelder

Jeg har forstått at noen planter er populære og noen er upopulære. Nelliker er nok av sistnevnte kategori. Jeg selv har også styrt unna disse av en eller annen grunn, men siden jeg har en tendens til å forbarme meg oversåkalt upopulære planter, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg kunne bli bedre kjent med dem. Jeg har funnet ut at de faktisk er lette å like! De blomstrer villig, er hardføre og har en deilig duft! Svært undervurdert synes jeg. De er kommet med i samplantingen min i zink-baljen.

De små stemorsblomstene satte jeg i tønnen i vår, da annet ikke kunne tåle frosten, men jeg har ikke hatt hjerte til å fjerne dem enda, for de blomstrer jo så fint.

Ellers prøver jeg å utnytte de små stundene til å nyte de myke, varme kveldene som har vært nå - som vi har lengtet så etter! Tenk å sette seg med noe friskt og godt på fat og i glass, nippe med seg et blad og en urt inntil og trekke inn duftene fra blomstene.

Har aldri kjent duft som er så søt samtidig som den er sitrusaktig frisk, fruktig og krydderaktig.

Så utrolig mye man får tilbake ved en liten innsats med jord og vann!

St Hans drøm - og realitet

St Hans aften romantifiserer jeg nok endel, og lengter tilbake til barndoms varme midtsommerskvelder med båtliv, grilling i vannkanten og bål på stranden. St Hansormer eller ildfluer likte vi barna å lete etter. Det var måkeskrik, bølgeskvulp og trekkspill på brygga.

Men her er det jo ikke sjø, men desto mer furu og fjell. Og bål er det ikke lov til å tenne. Så litt stusselig er det nok, så til trøst plukket vi oss så sommerlige buketter vi greide. I steden for å kjenne på den kjølige vinden, nøt jeg skinnet i de hvite bjørkeleggene. Solen var gått ned men likevel ble stråler reflektert slik at stammen sto skimrende med sølvglans.

Jeg beundret de enkle, hvite valmuene mine.

Og at rosene nå ser ut til å stå klar til fullt flor snart- Totenviksrosen her.

De hemmelighetsfulle knoppene står lukkede og mystiske enn så lenge, men avslører seg nok om litt.

Nå skal jeg tenne lykter som erstatning for bålet og kanskje til og med fyre litt på peisen!

Hva er dette?

Kan noen hjelpe meg å tolke merkingen tro? Jeg kjøpte meg solbærbusker på hagesenteret trodde jeg... men det står da faktisk "hagerips"! Selv om jeg ut fra bildet mente det skulle være solbær, jeg må innrømme at jeg ikke leste på teksten. Men det står også at det er Schwarze hagerips?!? Svart rips har jeg aldri hørt om - er dette det samme som solbær på tysk?
Jeg lurer veldig!

Akkurat det jeg ikke ønsket meg!

Tenk deg at du står klar til å åpne julegaven du har ønsket deg aller mest i flere år.

Tenk deg at papiret nesten er åpnet og du kjenner den boblende gleden over å ENDELIG ha det i hendene som du har tenkt på så lenge.

Tenk deg at du venter å se noe slikt som dette under den hemmelighetsfulle, grønne innpakningen:

Foto: http://www.dkimages.com/

Eller dette:

Foto: http://www.perfectperennials.co.uk/

Eller dette:

Foto: http://www.zimtrade.no/

Men det du finner er DETTE:


En skikkelig stor nedtur siden jeg mente å ha bestilt "Coral reef" eller "Salmon glow".

Jeg som i tillegg hadde "jukseåpnet" knoppen fordi jeg var så spent... Og plutselig var det som virket så uendelig spennende ikke eksotisk og spesielt likevel.

Men siden jeg tar imot alle blomstergaver jeg får, skal jeg beundre blomstene likevel, selv om jeg ikke kan si "det var akkurat det jeg ønsket meg!"

Det våte element

Helgen har vært viet til det våte element - først med mye gjennomgang av sikkerhetsrutiner og knyting av knuter, og deretter lek og lær i elven. Kjempefin side for knutenerder som jeg merket at jeg har anlegg for å bli: Her er svømmer, som kommer seg til land ved egen hjelp.

Og vi øvde og øvde på kasteline - det trengtes!

Hjemme hadde de andre laget vannhjul oppe i skogen. Vannet sprutet friskt gjennom hjulet og rant mykt på moseputen under.

Ingenting er som lek i vann - både for liten og stor!

I kveld var vi nede ved elven og jeg fant de yndigste små, hvite blomster som jeg ikke har sett før - de heter "Bekkekarse". De var så søte at jeg plukket en bukett. De er koselige i et helt vanlig melkeglass synes jeg. Lille kanin får mye oppmerksomhet og er ute og kjører tur til stadighet. Så trygg og fortrolig er den og blir tålmodig med på tur.
Selv kjenner jeg på følelsen av å eie noe.. For første gang eier jeg et kirsebærtre. Og det gir meg blomster allerede. Kanskje er sommeren for kort og jorden for skrinn til at det blir modne bær her, men jeg kan iallefall glede meg over den vakre blomstringen!

Og clematis "White lady" gjør akkurat som hun blir bedt om; nemlig å nikkende slynge sine hvite blomster i et langt grønt og hvitt fossefall nedover muren.

Ikke akkurat veskedille...

Min kjære tante sier at: "Har du en hage og et bibliotek, har du alt". Men for meg er det slik at dersom det er sommer og jeg har sjø og hengekøye, så føles det som om jeg ikke trenger noen verdens ting mer.

Nå har det seg slik at her jeg bor nå, er det ingen sjø. Men det er hengekøye!

Har inntrykk av at veldig mange jenter og damer har enten skodille eller veskedille eller begge deler. Sko og vesker handles i hopetall, og hver eneste ny veske bringer dem glede har jeg forstått.

Jeg har ikke veskedille men det kan se ut som jeg har hengekøyedille! Ikke hørt om det?

Det startet med at vi fikk tak i en deilig hengekøye. Den hadde plass til minst to personer og med en genial metallbøyle som gjør at man ikke behøver å skjelvende finne balansen, som i andre køyer. Barna kan leker der og vi voksne kan ligge og lese eller slappe av med noe godt å drikke. Så måtte vi jo ha en mellom de andre bjørkestammene også, for det dannet seg en hengekøyekø!

Men neste år kom jeg på; tenk om de blir ødelagt, modellen utgår eller det blir utsolgt? Resultatet er at jeg hamstrer en ny hengekøye hver gang jeg er i butikken der den selges... for sikkerhets skyld liksom.

Så nå er den sakte gyngingen i sval skygge fra bjørketrærne sikret til evig tid.

Og jeg blir like glad for hver eneste en!