Brødoppskrift fra det 6.århundre f. Kr.

Det er fantastisk å tenke på at en oppskrift er videreført i årtusener. Det sies at profeten Ezekiel fikk oppskriften fra Gud og fikk beskjed om at dette var det eneste han skulle spise i 390 dager. Av dette kan vi trekke konklusjonen at brødet inneholdt alt kroppen trengte på Ezekiels tid. Korn og bønner hver for seg er en utfullstendig aminosyresammensetning men sammen skal de danne fullverdig protein.

Finnes det et salgstriks som virker på meg så må det være dette!
Brødet inneholder sammalt spelt, speltkorn, grønne linser, hvite bønner, hirse, vann og salt. Det benyttes under 1 g gjær per brød (langtidsheving). Bønner, linser og speltkorn spries først i 3 dager. Dette høyner næringsinnhold og spalter aminosyrene slik at proteinene blir mer lettfordøyelige. Kilde: http://www.dengodebaker.no/

Det står også at man skal male melet sitt selv, så det blir vel det aller mest problematiske for de fleste av oss!

Har du funnet en skatt noen gang? En genser akkurat som du har drømt om; og plutselig er den på billig-billigsalg? En gyngestol akkurat som mormor sin, men ingen andre har oppdaget den på loppemarkedet? Jeg kom over en skatt i dag!

På biblioteket sto det: "Gratisbøker". Det var utgåtte utgivelser - bøker som hadde kommet i nyere utgaver. Folk gikk som ingenting forbi disse skattene som sto der og glimtet i bokhyllen.

Genetikk, problembasert læring og mikrobiologi var blant annet å finne uten at noen så mye som blunket da de passerte.

Med et lurt smil klappet jeg pent på bøkene og strøk dem over bokryggen. Jeg kjente på følelsen over at de nå var mine.

Men saken er nok at det som er en skattekiste for noen, synes verdiløst for andre. Vi har hver våre ting å glede oss over. Jeg skal iallefall glede meg med fangsten min der jeg sitter på saueksinnsfellen med peis og te innen rekkevidde.

Et lett snødryss var det også i dag, og vi var ute og trakk inn frisk luft og prøvde ski og truger. Dagene er mye lengre, men det blå ettermiddagslyset er der fremdeles før dagen går over til kveld. Stillheten var så uendelig stor midt i alt det hvite!

Ellers har det stått maling av vegger i gangen på programmet, det skal opp både hyller og litt annet. Og stolen fra 70-tallet som sto i huset her da vi overtok er gått over fra lakkert og brunstripet til lysere og med klassiske ruter, som jeg faktisk aldri blir lei! Veldig greit med ting som ikke er mote, for da blir det aldri helt ut heller!

Koser meg med "unødige" prosjekter som oppussing av stoler; å gjøre ting bare for moro skyld er avslappende synes jeg. Nå skal jeg sjekke om GP-favoritten kommer i havn med felespillingen og dansingen sin,- stemmen fra oss er levert iallefall :-)

Porter - porter som stenger ute og verner, men som også på et forunderlig vis virker lokkende og innbydende. Hva skjuler seg bak den lukkede porten?

Ordet "port" kan symbolisere "inngang", men på noen språk har det også betydningen "barrière". Gamle og ærverdige, mer eller mindre velholdte finnes de, i bakgårder og langs bygater. Jeg strekker meg litt, kikker bak en morken planke. Grinden gir lunhet og beskyttelse mot all trafikken rundt - sørger for en stille oase i den larmende jungelen.

Gjerdene snirkler seg hvite og innbydende, men også avvisende tette og stengte. Og porten er kun for de innvidde - vi andre kan bare lure på hva som skjuler seg innenfor.

En aldri så liten gløtt på porten...

Spesielt de helt gamle portene gir meg en følelse av ro. Noe bestandig, som har vært slik siden andre generasjoner gikk forbi med hatt, frakk og stokk for mange år siden. Da far kom gående fra jobben i sentrum, og barna enda var ute i gatene og lekte.

Det gir en slags trygghet å tenke på for meg, at noe består som før. Og dersom det er for gammelt; at noen faktisk bryr seg om å kopiere det gamle og gjenskape det som det har vært. Det er verdifullt!

Jeg drømmer videre og ser for meg den frosne rosebusken bugne av blomster. Jeg hører summingen av dovne humler en varm sommerkveld.

Fnisende småjenter og forelskede par går forbi i den lune kvelden.

Det er lenge til, men det vil skje, og jeg nyter å tenke på det mens jeg hutrer meg tilbake til 7. etg og seminaret mitt. Deilig med fotosafari og å bruke lunsjpausen til å utforske bakgater og drømme seg litt bort!

Har man ikke stikkontakt og ledning, så blir det lysekrone med levende lys i steden. Og mye koseligere da! Vil gjerne vise denne til deg, A, som du tipset meg om på finn.no. Den er stor og fin, som jeg hadde tenkt meg, men ikke funnet i noen butikk. Den ser egentlig hjemmesmidd ut, noe som gjør den ekstra trivelig.
Barna og jeg tar vare på; skyller og vasker glass som det har vært syltetøy i. De er så fine til telys. Fetaostglassene kan også brukes, den sekskantede formen gjør at lyset spiller så vakkert i glasset. Ikke nødvendig å kjøpe telys-lykter - gjenbruk er tingen!

Nå skal jeg lese artiklene til i morgen. De to minste får lov til å ligge i samme seng i kveld, jeg hører de fniser og leker med lommelykt når jeg skal tro at de sover. Morsomme minner å dele når de blir større tenker jeg :-)