Åpenbaring

Med smale øyne og slepende skritt, kjemper jeg meg alt for tidlig opp på en fridag. Barn er våkne, skal på toalettet og vil ha følge her som vi er på besøk. Vel, vel. Jeg står og myser ut vinduet og venter, med det som er mulig å se mens lyset er alt for sterkt, og øynene alt for lite medgjørlige. Men hva skimter jeg der fremme - badet i sollyset og tronende stolt som en dronning som viser seg frem i sin vakreste skrud? Jo akkurat: Et utrolig stort og vakkert rosehagtorntre!

For en frustrasjon at jeg ikke har kamera med til å forevige sanseopplevelsen og dele. Man blir visst avhengig av å fotodokumentere og kose seg med de visuelle minnene senere.

Foto: http://www.kvernvik.com/

Mens søvnen forsvinner fra øynene og kroppen blir mottagelig for den rene morgenens stille ro, lager jeg meg en tekopp og tenker på en venninnes tips om at Plantasjen har tilbud på treet og hun mener bestemt at det kan være hardført nok hos meg... Hva annet planlegger jeg vel da, enn å ut og få tak i et slikt!!

Det var nok "ment to be" at jeg skulle bli dratt opp tidlig, for å se rett på dronningen av prydtrær.

Og om det ikke vokser seg stort som en dronning hos meg, men bare en liten rosehagtornprinsesse så blir jeg fornøyd med det også jeg! ;-)

I dag har lillesøster og jeg hatt dagen sammen og vært ute og kikket på hva som er kommet frem av planter og blomster. Det har blåst masse, som vindmåleren vår viser! Det går an å glede seg over det enkle og alt som kommer tidlig, som primulaen, setter vi pris på. Nå har jeg fått avlegger av kuleprimula som jeg har ønsket meg. Mener å ha hørt at den er litt mindre hardfør, men får tro at det går.

Aurikelen gjør også mye ut av seg tidlig. Den er en spontan krysning mellom de to alpeplantene den gule Primula auricula og den fiolette Primula hirsuta. I Norge nevnes den første gang i Christian Gartners hagebok fra 1694.

Ellers har det gått mye i båtsnekring her om dagen... og resultatene brukes flittig i badekaret :-)

Velkommen til Cherrox-indianerne!

I dag forbereder vi lekedag og navnelappene til gjestene er klare: "Stinkende hulepinnsvin" , "Den som slår ned lynet" og "Løpende utgifter" er noen smakebiter på hva man kan bli hetende. Velkomst-skiltet er hengt opp og barna driver er med på forberedelsene og kommer med idéer for hva vi bør gjøre i et indianerselskap. Vi planlegger å sette hale på bøffelen, ha natursti med amerikansk tema, grille maiskolber og spise ferdigstekt bøffel i brød (også kalt hamburger).

I terassegulvet ble det til slutt ekte kaprifol og en vanlig alpeclematis.. ikke det jeg tenkte først men da greier det seg kanskje iallefall.

Så spørs det bare om vi må danse soldans for å holde alle regnskyene borte!

Før og etter...

Her om kvelden så det slik ut ved garasjen:
Og vips; ble det slik:
Deilig å kunne sette fra seg uten all grus og søle. Litt grått enda da, men håper på grønt og frodig etterhvert. Vi hadde tenkt til å støpe men fant ut at det ble lunere og "varmere" med treverk.

En kasse i gulvet er til clematis. Tenkte til å legge isolasjon i bunnen, men er litt i tvil om det er lurt eller ikke. Tror jeg søker råd hos noen som Line Cathrin eller Charlotte. Blant annet; hvor dypt må jordlaget være, mulig i knappeste laget. Men clematis krever vel ikke så mye som roser?

Til slutt, gjettekonkurransen: Hva er dette under her?

Svar: Buen til Alexander Rybak!

Geranium phaèum

Ved garasjen har jeg plantet en rad med Geranium Phaéum som jeg tror jeg kommer til å bli veldig fornøyd med. Hør bare beskrivelsen: "Brunstorkenebb (Geranium phaeum) er eksempel på storkenebb som klarer seg meget godt i skygge. De fleste sortene blir 60-80 cm høye. De er veldig hardføre, tørketålende og nesten vintergrønne. Den er mest kjent for den egenskapen at den kan vokse i dyp skygge, men den tåler også sol." Jeg håper på litt eksotisk frodighet der i halvskyggen ved muren. Den 16. mai har jeg min egen lille egoistiske tradisjon: Jeg lager rom/rosin-iskrem i stand til den 17. Og det er kun jeg selv som liker den!

Jeg husker fra jeg var liten at isbilen kjørte rundt og solgte litersbokser med rom-og-rosinis, men den er ikke på markedet lenger. Så til nasjonaldagen pleier jeg å lage den til meg selv og kose meg etter alle strabaser. Etter at stramme stasplagg er fjernet, tar jeg på meg noe mykt og varmt og setter meg ved peisen med min ego-is. Da er alle barnemagene så fulle av annen is gjennom hele dagen, at jeg knapt blir lagt merke til.

Så da vet dere hva jeg gleder meg mest til i morgen! Ha en fin nasjonaldag :-)

Au!

Saks, stoff, knappenåler og bunader ligger strødd og skal tilpasses og justeres - ikke min sterke side nei. Jeg har vanskelig for å bli venn med symaskinen og stikker meg på nåleputen som noen har lagt på gulvet for å leke med...

Så utrolig mye tid som kan gå med på å få gjort så lite. Skulle visst hatt hjelp av mammaen min til dette. Men man burde vel klare slikt selv...

Da er det bra at det kan være motsatt også: Jeg har stadig tenkt på hvor lite pent det er med tennbrikettenes glorete plastinnpakninger på hyllen, og gjemt dem litt her og der.

Men vips, i noen Norgesglass passet de jo fint å ha fremme og er nesten fine synes jeg.

Men nå har jeg holdt på med den "viktige" sysselen å finne en finere plass for tennbrikettene lenge nok- og har vel inget annet valg enn å vende tilbake til bunadsprosjektet. Om jeg ikke kan finne på noe viktigere igjen da, som å finne noe finere å ha fyrstikkene i?!

Husokkupasjon

Kanin og høner går bra sammen, det er koselig, men i det siste har hønene blitt litt frekke og lille kanin finner seg lydig i at huset hans er okkupert. Kaninburet er nemlig blitt favoritthvilestedet til hønene
Så når kvelden kommer går hønene og legger seg, mens kaninen blir henvist til taket...

Til slutt pleier han å tusle inn i hønenes hus i steden og roe seg der.

Malekosten kommer frem igjen

Nei, nå er det på tide å sette koppen opp på hyllen og bytte den ut med malerkosten... Dette har gått litt tregt.

Den gulbeige kroken har ikke blitt benyttet til noe, og nå får jeg utnyttet plassen bedre med hyller og kroker har jeg planlagt.

Plutselig er det blitt plass for nøkler, skjerf og småting i kurvene og mulighet til å henge fra seg.

Litt mye hvitt her etter min smak, jeg liker best blanding av ulike treslag sammen med det lyse. Derfor har jeg planlagt en beis med sølvgrå-aktig skjær for kontrast. Har tenkt at det skal minne om drivvedfarge. I motsetning til mange har vi her hjemme umalte treoverflater mange steder. Jeg synes det blir både lunt og trivelig med varm glød i og at man ser trestruktur. Håper å få til samme følelsen som når man ser gamle, værbitte hus. Imidertid har jeg ikke funnet noen slik beis i noen butikk enda da... alltid noe for mye sølv eller grått i nyansen. Kanskje jeg må blande og mikse selv for å få det slik jeg ønsker!

Ren terapi er det, å se hønene nippe til korn og gress, strekke på halsen og riste seg, fornøyd slappe av på høysengen i solen. Nesten som store, vakre duer er våre unghøner av typen NorBrid 7 - så nydelige og rolige.

De har selskap av tradisjonsrasen Lys Sussex, kanskje du har sett dem i gamle barnebøker fra England.

Foto: http://www.naestved-fjerkraeklub.dk/

Jeg setter fremdeles pris på påskeliljene som står like fint etter påske. Nå varmer solen skikkelig, så da håper jeg at det spirer og gror også her i høylandet.