Strykebrettfobi

I flere år har jeg forsøkt å få til å greie å kjøpe et strykebrett.

Det startet med at jeg fikk penger av bestemor, fordi hun mente at et strykebrett hørte voksenlivet til - og jeg er jo helt enig! Når du flytter hjemmefra må du stryke selv (og kanskje helst litt før)... Med penger i hånden gikk jeg fra butikk til butikk, men med uforettet sak. Det ene skrekkstativet var verre enn det andre, og overhodet ikke noe jeg ønsket meg, og iallefall ikke bruke penger på! Men jeg følte meg forpliktet til å lete videre.

Jeg har virkelig prøvd, det må jeg si... og endte til slutt opp med et stryketeppe til å legge oppå bord og legge bort igjen. Ikke så verst løsning.

Men bestemor er en veldig flink og hjelpsom stykedame, og vil helst stryke alle gardiner og duker når hun kommer på besøk. Jeg har hatt et forklaringsproblem på hvorfor jeg ikke eier strykebrett fremdeles.

Litt halvhjertet har jeg prøvd å se etter et jeg kan leve med, for det blir jo aldri utslitt heller, slik at man kan skylde på det for å kvitte seg av med det. Jeg har ikke tall på alle ruklete jernstenger med glorete stoff som jeg har sett. Alle har kunststoff med en merkelig, ubehagelig overflate. Noen har riktignok vært tøffe og retro, men likevel ikke noe for meg.
Men hva skjedde så?

Helt uten at hjernen var i finne-strykebrett-modus, stirret jeg rett på brettet som var ment for meg - det var følelser så varme som et dampstrykejern fra første blikk.

Treverket er solid og stødig, stoffet er tykt og lysebrunt, og godt å ta på. I den grad et strykebrett kan gi harmoni, så gir dette dét.

Foto: www.ikea.no

Det er strykebrettet for meg, og jeg har blitt voksen!

Snart eventyrfestival!

I morgen går Norsk Eventyrfestival av stabelen, og litt forberedelser i skogen må til... og sjekke at troll og tusser er på plass! Regnet høljet ned, så vi får tro det blir bedre i morgen... hverken skuespillere, musikere eller utstyret har godt av all nedbøren - og ikke publikummerne heller.

På vei tilbake ved det idylliske vannet skulle vi fotografere båten i sivet, men jammen har ikke nøkken lurt seg med på bildet også!

Vel hjemme fikk vi varmen i oss med varm mat og drikke, lys og varme på peisen :-)

Fluetinnitus

Er dette mitt soveromsvindu, med lufting ut i den frie natur tro? Nei, så modig er jeg ikke... ... det må være polstring og sikring med netting og gardiner mot de summende og surrende (u)vesenene som hører sommeren til.

Det er deilig, sval temperatur i rommet, huset er stille og det er godt å synke ned i dynene etter en for sen kveld i koselig selskap. Hva skjer da? Jo en kjent lyd høres, - summing av vinger fra et insekt som teoretisk ikke skulle slippe inn gjennom sperringene mine.

Våpen 1 og våpen 2 må finnes frem.

Våpen 1

Våpen 2

Barna foreslår ofte at jeg kan slippe fluene ut i steden for å bruke våpnene mine, men akkurat her er jeg steinhard - fluer på mitt territorium har ingen sjanse.

Så våkner man da, gang etter gang, hopper opp etter våpnene, men på mystisk vis er summing og flyvedyr forsvunnet. Med ett kunne jeg ønske at jeg bodde i murjunglelen der alle fluer for lengst har svelget for mye tjære og innåndet for mye eksos til at de klarer å blafre det minste med vingene.

Mens jeg lytter og lytter etter nye insektslyder merker jeg at jeg er i ferd med å utvikle "fluetinnitus" - jeg hører fluer hele tiden, selv om de ikke er der. Og selv etter at vesenet er tatt hånd om av våpen 1 eller 2, ligger jeg anspent og lytter til kollegaen til den jeg akkurat fjernet.

Der kom jeg på en fordel med høsten, dere!

Stolt som en høne

Det heter muligens "stolt som en hane" men hønene virker også svært stolte over eggene sine, og vår hønepøne ved navn Olivia, la seg godt til rette på egget og varmet det. Innimellom trakk hun inn mer strå for å gjøre det mykere og varmere og dyttet egget godt innunder seg.

... og la seg fint til rette. Nesten synd å ta det fra henne, men vi bestakk henne med gresskarkjerner.

En smule stolte over eggene, som vi kan hente så ferske og perfekte, er vi nok selv også!

Nå om dagen har vi sommerbesøk, og de hadde med seg en herlig frisk og naturlig saft av rips og bringebær i en utrolig koselig type flaske jeg ikke ante at ble brukt lenger.

Jordbærsommer

Her har det gått i jordbær til frokost, middag og kvelds. Jordbær på brødskive, til drikke og dessert. Det er nesten, men bare nesten så det er nok for en stund. Barna er med og plukker hver morgen, og det havner endel halm sammen med bærene men plukkeiveren deres er imponerende.

Foto: www.vg.no

Dagene har vært preget av endel skyer og regn, men vi har fisket krabber, sett på blågjøken og til og med vært i svømmehallen, selv om jeg synes dette er juks midt i juli.

Foto: Landsliv

Hos mamma har jeg tatt avleggere av disse nydelige markdekkerplantene... det er blanke, mørk grønne blader og søte blå blomster. Synes de er nydelige inntil den gamle einerstammen og de dekker slik at ugresset ikke kommer til. Håper de vil trives hos meg også. Driver og søker på navn, fikk vite det men kommer ikke på det... kanskje noen vet?

Foto: Landsliv

Stundene med sol på terassen nytes så fort det er mulig, med noe å lese og litt kald drikke er det feriefølelse selv om mørke skyer truer i horisonten.

Der tiden har stått stille...

Innimellom har vi godt av noen avstikkere utenom allfarvei og annerledes enn det vi ser daglig. Setra på fjellet er et slikt sted. Der ligger katten i kurven foran peisen med ungene sine, så trygt og godt. Der er gjenstandene brukt år etter år, og de har ingen kunstig "patina" men er slitt etter jevn og trutt bruk.

Det ryker fra den gamle steinpipa - godt med varme i peisen for de små i kurven der inne.

Melkespannet er ingen dekorasjon her oppe, men i daglig bruk.

Og fjøset med de gamle båsene fungerer i dag som de alltid har gjort.

Spennende var det med de store dyrene og å forsøke å få ut noen dråper helt selv!

Jeg lærte å tenke over det som ikke nødvendigvis er lettvint men likevel verdifullt.

Jeg ble minnet om at ting kan fungere som det er og at man kanskje ikke behøver å kjøpe nytt.

Jeg fikk tatt med barna mine tilbake i tid, og oppleve noe som få får se i våre dager.

Små avstikkere kan gi mange minner!

Vi lukter, føler, kjenner og hører sommeren!

I sommervarmen er det godt med saftige pærer og meloner også for hønene. Jeg går roserunder, som mange andre, om dagen. Jeg har nok ikke så edle sorter, men enkle og søte som jeg gleder meg over!
Celestial

Louise Odier
Jeg passer på å trekke inn duften, kjenne på de blanke bladene, høre på den fine raslingen i vinden og nyte følelsen av sommeren som er her nå. Som vi har ventet!

Frau Dagmar Hastrup og Double Blanche de Coubert

Bonica 82

Vi har lenge lagt merke til en sommerfuglpuppe, og i dag kom sommerfuglen ut og henger og tørker seg. Vi lurer på hvilken farge vingene har når de slår seg ut.


Slike spennende sommeravsløringer driver vi med om dagen, rett utenfor døren finner vi opplevelser, bare vi ser skikkelig etter kan man oppdage mye!

Forfriskende!

Selv om jobben er morsom, så er det varmt!

Og selv om selskapet i kveld var kjempetrivelig så var jeg svett og sliten.

Så kom jeg på at jeg skulle finne frem myke kluter, den ekte olivensåpen jeg er så heldig å ha fått, og noen deilige urter. Kanskje det ville gjøre susen? God innsåping, deilige dufter og nydelig passe varmt vann hjalp utrolig - og nå har jeg vært frisk og rask til å nyte den herlige sommerkvelden. Så få av de stille og lune kveldene vi har, og som man kan leve på dem i kalde høstdager når man har minner om milde og fløyelsmyke nattetimer.

Stillhet, fuglekvitter mot morgenkvisten og godt selskap. Det blir gode minner!

Mynte i badevannet - anbefales!

Blåbærhåp

Ute i skogen nå er det mange tegn på at det blir masse blåbær i år!! Det har vært nok regn på riktig tid og så har det kommet varme. Det er nesten som å gå på skattejakt å lete etter store, saftige og deilige blåbær. De fungerer som en god trøst når sommeren etterhvert lir mot slutten. Men enda er det lenge til! Det har vært mye vanning i det siste. Og rosenknopp-pelargonene blir jeg aldri lei av å beundre...

Og hvem sier at pelargonene må ha blomster,- de duftende uten blomsterprakt er også herlige, både å kjenne og å lukte på.


Denne lille nederst må jeg finne ut navnet på! Veldig frodig og nydelig lakserosa farge.