Gammelt og godt

Helt fra jeg var ganske liten har jeg vært fascinert av eldre tider... jeg fantaserte om hvor fantastisk det ville vært å bo i gamle tømmerhus og å leve i riktig gamle dager. Det toppet seg på videregående, da jeg ikke fikk nok av romaner fra vikingtiden. Når jeg ikke leste, gikk jeg og hørte på lydbøker fra middelalderen, og min bibliotekartante foret meg villig vekk med litteratur slik at jeg til slutt svevde langt inn i vikingidyllen min.

Selv om jeg ikke akkurat har gjenstander fra vikingtiden, så har jeg tatt vare på gamle bokser og flasker og annet enn nymotens plast. Bakepulver -og saltbøsser av metall er i bruk, så barna skal få se de koselige, gamle boksene. Melk på glassflasker er mye mer idyllisk enn en kartong ikke sant? Siden barna ikke fikk oppleve tiden med melk på glass (ikke jeg heller forsåvidt) så kan jeg vel skape illusjonen likevel?
"I min tid", kommer barna til å si, "da fikk vi melk i glassflasker". Hva gjør det vel at moren jukset bare litt?

... og når jeg hutrende kryper sammen med tekoppen i sofaen er det egentlig helt greit å bo i isolert hus som ikke er fra vikingtiden når jeg tenker etter. ;-)

Oppdaget en av juledekorasjonene som hadde blitt stående etter at julepynten var fjernet, uten vann og i frost i mange uker. La først nå merke til at det er en av mine favoritter i sammenplantningen, nemlig eføy. Og jeg hadde bare latt den stått og visne...Ble så imponert da jeg ble klar over at den har klart seg - like fin jo! Jeg skrellet vekk julerestene, og gleder meg over eføyen på kjøkkenbenken.

Ellers i dag så forbereder vi fering av storebror, med oppskrifter fra den velbrukte yndlingsboken min... skulle gjerne levd på BARE mat fra denne boken, men da spørs det hvordan man hadde blitt seende ut til slutt - som en amerikaner kanskje? :fnise: Godt dette ikke er på engelsk. Ha en fin dag!

Meg, joggeren

Jeg kjøpte meg en løpebukse for en stund siden, og jeg har ikke brukt den så mye... eller for å være helt korrekt har jeg ikke brukt den før nå.
Jeg har lagt merke til at alle joggere er veldig flinke til å bruke reflekser, så jeg fant en i skapet. Helt riktig møtte jeg mange joggere - med refleksvestene sine på. Jeg tenkte at nå passer jeg bra inn, med løpebukse og refleks og greier! Og så hyggelige som de andre trimmerne var da - hilste og sa at "her borte er det glatt..." osv. Mennesker som aldri ellers pleier å hilse. Jeg følte meg med det samme akseptert i løpemiljøet på min jomfrutur i den nye buksen. Men plutselig møtte jeg en mann med hund... også vel bekledt med refleks. Da gikk det opp for meg at refleksen jeg hadde funnet frem nok var ment for HUND! Følte meg ikke lenger så topp da jeg forsto at jeg hadde løpt rundt med en hunderefleks rundt halsen. Kanskje derfor alle smilte så?!

Det er mange slags motivasjon i forbindelse med trening. Noen teller puls eller skritt. Som du har skjønt er jeg ikke den ivrigste joggeren, så for meg er det andre motivasjonsfaktorer. I kveld var det belysning. Så spennende å legge merke til hvilke lamper og metoder for belysning som er valgt.

Det går an å få til et pent inngangsparti også vinterstid, som her.

Fine, klassiske lamper her men synd at sparepærer gir så kaldt og hvitt lys.

Nydelig, varm glød i den vakre utelampen her og nedover-rettet belysning til garasjen. Tar med meg tipsene til min egen garasje som skal få lyssetting snart.

Neste løpetur blir det gardiner jeg smugtitter på mens jeg jogger forbi

Men da tror jeg at jeg at jeg leter litt dypere i skapet og finner en refleksvest jeg også!

Her om dagen fikk jeg en SMS som lød noe sånt som: "Her er det vårlig... får lyst til å så frø.... er det noen vårtegn hos deg der sørover... osv". Jeg kikket på den visnede duftpelargonen i vinduskarmen, snøen utenfor, tenkte på den isende vinden og svarte at vårfornemmelsene kun var i hennes hode og at her var det mørkt og kaldt. Jeg fikk en lys melding, men sendte en mørk tilbake. I dag gikk det plutselig opp for meg, at ja, nettopp, våren var inni hennes hode og inni hver enkelt av oss om vi vil. Jeg tok en nærmere kikk på pelargonene som faktisk har overlevd om som strekker seg med lysegrønne skudd og venter optimistisk på andre tider. Jeg bestemte meg for å ta frem de lyse og lette følelsene inni meg selv om dagene er korte og morgenene mørke enda.

Og jeg tok av noen blomster til glede og pynt på bordet.

... og kjente etter - ja, jeg har lyse tanker igjen selv om dagene er mørke. Kanskje jeg kan sende en lys melding til noen og få dem til å tenke gyldne tanker jeg også ;-)

I dag fikk jeg endelig tatt den etterlengtede turen til min IKEA.... hva er det som er så magisk ved akkurat det varehuset tro? En blanding av at vi innbiller oss at vi får drømmehjemmet og en form for moderne skattejakt kanskje? Som regel går vi derfra med noen lyspærer, en hylle og en grønn plante... og er like langt fra drømmehjemmet som før ;-)

Men i dag fikk jeg anledning til å benyttet gavekortet jeg fikk til bursdagen min, og resultatet ble denne anvendelige kommoden, som storesøster med det samme fant ut å trenge til sine mange små eiendeler. Merkelig det der, hvor utrolig mange bittesmå ting som jenter eier. Og de får virkelig plass i de store, gode skuffene.

TUSEN TUSEN TAKK TIL VINGNES FOR GAVEKORTET!

Lykten, som er en annen gave, fra mitt søskenbarn, syntes storesøster passet fint inn på toppen - så da ble det sånn!

Nytt år, nye muligheter

Tenkte jeg skulle vise noen skikkelig grøss-og-gru bilder... som minner meg på at det avogtil er viktig å ruske opp, kaste det som ikke gir gode følelser og harmoni... som på barneromsbildet under her: Føles straks litt bedre med noen små grep som under her. Dataen er plassert på en hylle og er ikke lenger det første man får øye på i rommet:

Når klesstativet pleier å stå ett sted, så legger man nesten ikke merke til det lenger...
.... men det merkes godt at det er flyttet ute av øye ute av sinn!
Puh; nytt år, nye muligheter - ingen stygge databord eller klestørk møter meg. Det er vel et godt nytt år - med blanke ark for alle :-)