Røde er de, og lette er de å fange! Det er som om de ved hjelp av den røde fargen vil rope: "Her er jeg - kom og plukk meg!"
Lyngen gnistrer om kapp med tyttebærene i røde nyanser.
Store og røde, og best av alt: De tåler en frostnatt eller to!
Stubbene minner om Elsa Beskow sine historier, som jeg leste alle av som barn.
Hvem bor under her tro? Helt sikkert noen sitt hjem, og vi forstyrrer ikke men plukker videre.
Hjemme igjen ønsket vårt stolte franske hane, Louis Pierre, velkommen tilbake. Han er stor og har en majestetisk ro.
Både to- og firbente nyter ettermiddagssolen - strålene varmer faktisk litt enda.
2 kommentarer:
Spennende motiv du har funnet, fine bilder. Så koselig å få selvplukket tyttebær i hus. Jeg var i skogen i går, men ingen tyttebær å se der, bare løvskog og masse sopp. Hanen din var staselig.
Tyttebær så godt. Må ta meg en tur ut og få plukket meg noen liter.
Det er godt å lage syltetøy av til elgkjøttet.
Håper alt er bra med dere nå denne flotte tirsdagen.
Klems Synnøve.
Legg inn en kommentar