Det Emmelinske mysterium

Da jeg så Emmelines årskavalkade, ble jeg minnet om et mysterium jeg har fundert på; nemlig Det Emmelinske Mysteriet.

Jeg har ingen polkadotter, som henne, men iallefall minnet fargen meg litt om hennes fantastiske og gjennomførte turkisinteriører. En liten stund kikket jeg bort på kjøkkenbenken på mine rene, og gjennomførte bittelitt Emmeline-inspirerte kjøkkenbenk. Men hva skjer??
Et stk mann, 2 stk barn skal ta en kjele av platen eller boller ut av ovnen, og det blir seende SLIK ut:

Dette ville jo aldri skjedd hos Emmeline!! Hva er altså løsningen på Emmelinemysteriet?

Er svaret

pkt i) Hun kjøper nye hver gang det blir sølt på (slike flekker går ikke helt vekk)

pkt ii) Hun sørger for all matlaging selv, med nennsomme hender uten søling

pkt iii) Hun har reservelager med stygge kluter som er skjult på usynlige steder

Ja, slike ting kan man lure på en romjulsmorgen. God romjul!

Forundring og glede...

Det er med forundring og glede at jeg, fremdeles, koser meg med å pakke opp en pent innpakket gave. Men alle burde ta vare på papir og bånd og bruke om igjen, det er for ille å lage søppel av det!

Det er nok ikke så voksent å si at man synes det er moro med gaver... Men å oppdage at noen har vært i et annet land, tenkt på meg, og tatt med noe til nettopp meg tilbake! Fra Frankrike kom altså pastis-såpe, noe jeg ikke ante fantes i annen form enn som drikken Pastis. Deilig ansiktskrem dukket også opp under treet, akkurat i det jeg holdt på å gå tom. Og ikke minst frontdører til baderomsinnredningen. Før og etter bilder dukker nok opp :-) Treet fra coxandcox synes jeg enda er utrolig dekorativt, og tenker stadig at jeg skulle laget noe liknende. Interessant at illusjonen om treet er tilstede uten at det i det hele tatt finnes treverk der. Bildet av juletreet finnes allerede så sterkt i hjernen vår, at treet på et vis er der, selv om det bare er en lysramme.

Foto: http://www.coxandcox.co.uk/

Lysmagi har vi mye av, og det er stas å lage islykter og tenne dem når mørket siger på om ettermiddagen.

Men aller mest magisk er nok julestrømpene, som fremdeles henger tunge og innholdsrike, men som stadig blir litt lettere for hver time som går...

Fakkeltog

For en fantastisk siste skoledag nå rett før julekvelden - omsluttet av morgenmørket gløder og varmer faklene som elevene bærer. I samlet tropp går de over jordet og mot kirken til skolegudstjeneste.

Hesten med dombjeller og slede er også med.

Midt i alt det kalde og blå, godt under 20 minus, funkler lyktene og stjernedrysset skinner på juletreet.

Lysene ute i alt det hvite og grønne er den vakreste julepynten!.

Inspirert av min tantes kalenderinnlegg, så må jeg få vise frem julekalenderen hun lagde til meg da jeg var liten, og som har fulgt meg, og nå mine egne barn. Jeg tror de har akkurat samme følelse som meg når de samler seg rundt kalenderen for å åpne - en kilende glede, spennende og magisk. Den består av tykk, solid strie og mange ulike stofflapper som utgjør hver enkelt dag. Noen klippet og limt av filt, andre sydd av ulike stoffrester. Kanskje noen av stoffbitene gir gjenkjennelse hos ugla eller lilledora?

Hos oss er imidertid ingen utspekulerte triks for hvem som skal åpne mulig, det er forhåndsbestemt avhengig av hvem innholdet er tiltenkt. Dessuten har storesøster bursdag lille julaften, så da pleier hun å åpne kalendergaven denne dagen.

Tusen takk, ugla, for alt du har gjort og laget og vært for meg, så håper jeg at vi får være mere sammen i det nye året som kommer!! Stor klem

Lys i mørketiden

Adventstiden har gitt oss et lysskjær over de svarte, tunge og trette morgenene. Når det store, altoppslukende mørket utenfor vinduet er det første man ser når man åpner øynene, føles det mest fristende å bli under varme dyner. Det blir litt lettere å stå opp med lystenning og kalenderåpning (den samme som min tante ugla lagde til meg da jeg var liten). Adventslyset i gangen brenner i hele desember, og det lilla lysskjæret reflekterer glitteret fra de små dekorasjonene som har begynt å komme hjem fra skole og barnehage.

De hjemmestøpte lysene er funnet frem, og skal få skinne når julen ringes inn. Litt ekstra høytid blir det når det brenner møysommelig håndyppede lys med svak duft av honning. Duften smyger seg mykt i luften og blander seg med forventningen. Sammen med den spisse og nesten, men bare nesten ubehagelige duften fra røkelse, utfyller de hverandre og gir den rette stemningen.

Lysgloben i vinduet gløder med frost i glasset og lyser varmt og kjølig på samme tid. Vi er i ventetiden, og vi nyter den!

Julehandelens ytterligheter

Etterhvert har jeg innsett at julehandel med mann og barn høres veldig koselig ut, men i prakis kanskje ikke er fullt så koselig. Drømmen er rolig handletur mens store snøflak sakte virvler mot bakken lik små fallskjermer, og lander mykt og lett på fine barnekåper mens de strekker ut tungen for å fange dem. Dette mens vi sammen bestemmer hva vi skal velge av julegaver til søskebarn og besteforeldre.

I praksis er det ofte slitne, sultne, for kalde eller for varme barn som alle vil gå og se på hver sine ting og en handletur som ender uten at vi har fått kjøpt det viktigste engang. Derfor utforsker jeg netthandelen, og finner da virkelige ytterligheter!

Denne nyydelige kjolen her for eksempel, er akkurat etter min smak til barna:

Men så finner man denne under her, som kanskje noen finner pen og harmonisk men ikke jeg...

Og de herlige fargetonene, mønstrene og stoffkvalitetene på bildet under...

Men så dukker det opp igjen, denne grelle buksen, som uansett festlighet aldri mine jenter hadde fått ha på seg.

Fine ting med god kvalitet finnes på nettet, men også utrolig mye som neppe er verdt pengene. Men så er det smaken da - den er som kjent delt... så kanskje er det mange som akkurat nå taster på bestille- knappen på akkurat det motsatte av meg ;-)

Alle bilder fra ellos

Bladet

Det henger der, som en symbolsk statue,

som en kontrast av det som en gang var:

Saftig, grønt og voksende.

Så lik men likevel forskjellig:

Inntørket, med alt liv trukket ut,

vinker det i vinden.

Vinker enda.

Men snart vil det virvle sakte og viljeløst mot bakken og bli til jord.

Kun minnet vil finnes.