Jeg kjenner til en skatt...

Midt i dette vinterlandet tenker jeg på min egen skatt, som finnes der, så nært men likevel så langt borte.

Er du i storbyen, tror du lett at det er støv og asfalt i mils omkrets. Ikke enkelt å se for seg at det er bugnende oaser, duftende enger og små hus med alt man trenger, bare en frisk sjøsprøyt med båt fra land.Foto: http://img3.custompublish.com/

Når båtturen er over, og byens larm er lagt bak deg, hører du kun bølgenes rulling over steiner og skjell, og rutebåtens brummende revers. En glede og en ro synker over deg for at du ikke skal med båten, men bli.

Solvarmen har satt seg i svabergene, og vil være der til lenge etter at solen har gått ned.

Fra bryggen ser du krabbene som lister seg sidelengs, og sjøstjernene som begeveger seg i sakte film. Småbåtenes fortøyning knirker og gynger i takt med bølgene fra rutebåten som gikk. De synger i takt med tiden, tiden som går uten at du ser den eller teller den. Tiden er sin egen herre som renner ut som den vil, og dag avløses av kveld uten at det betyr noe. Du har ikke noe du må rekke, du bare er.

Foto: http://www.regjeringen.no/

Her kjenner jeg alle stier. Her vet jeg hvor hver busk med kaprifol og villrose vokser. Her kan jeg vise deg meg selv. For min skatt har formet meg til å bli meg.

Foto: http://www.naturarv.no/

Her stort artsmangfold, 265 planter er dokumentert på øya. Drakehode, Oslosildre, bakkekløver og aksveronika. Blomstene som fantes i min barndoms bukett. Om kvelden gikk bestefar og jeg og satte sammen en ny bukett, og han lærte meg navnene. Pinnsvin tuslet i syrinhekkene. På engen beitet sauene og jeg klatret over grind og gjerde for å skape den perfekte buketten jeg skulle gi til bestemor.

Hver kveld sovnet jeg til vindens taktfaste slag i masten, måkenes skrik og bølgene mot stranden. Alt sammen med en uforanderlighet som ga en forutsigbar ro. Vinden som alltid var der, måkene som aldri dro sin vei og havet som alltid rullet videre.

Takk for alt jeg fikk oppleve og ha med meg videre. Minnene gir meg sol den dag i dag, midt i vinterland.

Fredagsfred?

Når fredagen er kommet, bør man stå med gummihanskene på og skue fornøyd utover det skinnende rene hjemmet sitt. Vindusrutene skal glimte om kapp med de nypussede glassene. Brødfjølen er kjemisk ren for smuler og surdeigen med urtebrød er snart ferdig hevet.

Sitronduften fra baderommet vil blande seg med velluktende grønnsåpe fra gulvene. Kikker man inn på barnerommet, ligger de nystrøkne klærne på plass i skapet og sengen er så innbydende at lillesøster sovner med det samme og iallefall i god tid før Skavlan. Du føler deg pigg og energisk og lurer på hva i all verden du skal finne på i helgen som står for døren.

Foto: http://comps.fotosearch.com/

Men merkelig nok var det ikke slik i dag. Handleposene slepte jeg innenfor døren, mens ertene trillet som klinkekuler bortover gulvet og posten dalte som kjempemessige snøflak. Så raste jeg av gårde for å rekke to bursdager som begge startet kl fem og med 2 mils mellomrom.

Enten har jeg tett nese, eller så duftet det hverken grønnsåpe eller urtebrød i huset mitt.

Deigen som hevet seg var kjøpedeig fra peppes med like ferdiglaget saus og enda mer prefabrikkerte kjøttboller. En modifisert helgefred senker seg og jeg har håp om at jeg får med meg Fredrik - hvis jeg ikke er sovnet hos lillesøster.

God helg! :-)

Foto: http://www.peppes.no/

Gangprosjektet går fremover

Ikke akkurat ferdig-bilder, men det nærmer seg. Imidlertid viser deg seg at om noe ser fint ut i reklamekatalogen, er det ikke automatisk like vellykket når det kommer på plass. 70-tallsdøren er riktignok byttet ut med bedre isolert og ny dør, men minstejenta sier at hun føler seg ikke så hjemme med den nye døren... Mannen sier at den slipper inn for lite lys, og selv tenker jeg at denne nok er litt for tidsriktig for å være klassisk, som jeg prøver å tilstrebe.
Gardinene på soverommet, som går fra gulv til tak, er fått opp i en fei, men med juksemetoden.

Uten symaskin men med tape og strykejern ble gardinlengdene tilpasset og lagt opp. IKEA tenker nå på alt! Til og med på at vi husmødrene ikke er hva husets mødre engang var.

Har nå egentlig troen på at ekte husmorsmetoden holder bedre enn juksehusmormetoden, men foreløpig jukser jeg likevel!

Herlig skinnpute som må være perfekt i sofakroken sammen med lammeskinnet og ullteppet. Foto: http://www.amara.co.uk/

Nå om dagen drømmer jeg meg vekk i stoffer, farger og mønstre... tenker på å trekke om stoler, og har kikket på Mulberry Home sine sider der de har nydelige, duse nyanser av brunt og en blåfarge som jeg aldri greier å bestemme om er grønn, blå eller turkis. På bildene ser man et glimt av grønnaktig krystallklart svømmebasseng i bakgrunnen (noe som mangler her) eller en duvende limegrønn palme (som også er fraværende hos meg). Derfor blir jeg i tvil om stoffene vil gjøre seg like godt med bakgrunnen jeg kan tilby - og jeg fortsetter å kun tenke.

Foto: http://www.mulberryhome.com/fabric/wool.htm

Mine elskede Mulberry-ruter finnes faktisk i hele møbler også! Litt merkelig å se trekket til veskene mine på et helt møbel. Men hadde jeg hatt hund så hadde jeg nok gått for en Mulberry hundeseng - da MÅ man vel simplethen bli en glad og lydig hund, eller hva?!

Foto: http://www.amara.co.uk/

Hvem var Lars?

Kaffekjelen koser seg over bålet og snart putrer og piper det. Det er Kaffelars som er kommet på kok. Men hvem var nå denne Lars?

• Var han så god til å koke kaffe at navnet hans ble hengende ved kjelen til evig tid?


• Var det han som imporerte kaffen fra Brasil, etter at han som ung gutt tok den lange sjøveien over de store hav?


• Eller vasket han seg så lite at han var like svart som kaffekjelen?

I Norsk Riksmålsordbok fra 1937 står det: "familiær spøkeform brukt om kaffekjele". I den nyere utgaven fra 1983 er ordet ikke tatt med. Det betyr kanskje at ordet er i ferd med å bli borte...

Andre har også vært opptatt av uttrykket, og Bibliotekenes svartjeneste har til og med søkt i mysteriet om kaffelars, uten hell.

Noen har også opprettet en Kaffelarsblogg hvor jeg får en slags formening om at ordet innebærer noe koselig, og gammeldags trygt. En slags underlig forutsigbarhet uten at man vet hvorfor. Alle vet hva kaffelars er men ingen kan si betydningen. Underlig!

Å lage seg mat og kaffe ute i det fri, med bållukt i håret, veier opp for frosne tær og at brødet er brent.

På slike turer blir jeg nesten overbevist om at mitt mellomnavn er Larsine Monsen!

Jeg, Wabi Sabi?

De fransk landstil-snirklete interiørene overlesset med støvsamlende antikviteter har alltid føltes "for mye" for meg.

Men de minimalistiske hjemmene med glatte flater og børstet stål "for lite".

Wabi sabi - den gamle japanske fiolosofien, er motstykket til overfladisk bruk og kast.

Men der Chabby Chic må ha et rustikt objekt i hver krok, tilstreber Wabi sabi-filosofien å fjerne det overflødige. Jo flere ting vi omgir oss med, jo mer krever tingene av oss. Det kan kanskje minne litt om Feng Shui, men er enda enklere.

Foto: http://www.klikk.no/

Med Wabi sabi livsstil skaffer man seg få eiendeler, men av god kvalitet, og gjerne brukt og ombygd. Dessuten sies det: "Every home needs a garden bed." Dette vil jeg definitivt lære mer om og må jo være noe for meg - bortsett fra at jeg tror jeg ville strøket duken!

Gammelt, men enda finere enn før

For tiden griper jeg meg i å tenke litt vel langt frem - til bølgende enger og sval ettermiddagsbris en vårkveld. Ute griper den iskalde kloen fatt i meg så fort jeg beveger meg utenfor, i stor kontrast til mine drømmer.

Man kaster alt for mye og kjøper alt for mange ting som er både dårlig kvalitet og ikke spesielt pene. Derfor er det utrolig inspirerende å finne muligheter for gamle ting - som kan brukes med en ny og spennende vri. Denne lett rundede taksteinen fungerer som en nydelig bakgrunn for lyslykten. En helt vanlig knaggrekke kan benyttes til praktisk og luftig skostativ i steden for et i tett plast.

Og alt man kan drive med når frosten slipper taket og man igjen kan bevege seg fritt uten stengsel av stramme lag-på-lag klesplagg....

Grillbøtten fungerer jo til alle årstider. Den må være perfekt å ta med også på skogsturen, i steden for de forsøplende engangsgrillene.

Jeg drømmer videre....

Alle fotos: http://www.coxandcox.co.uk/