Samle sommerminner

Nå er tiden her for å samle minner fra den lyse årstiden - til å varme seg på i den mørke. Blåse fallskjermfrø fra en løvetann
Ri på hest i kveldssol

Spille firhendig gitar

Tenne bål ved vann

- og bade i fjellvann for de modigste! ...snart blir det meg, men har ikke vært dristig nok enda. Men når gradene kryper enda litt oppover hopper også jeg uti, for å samle sommer-bade-minner!

Da var tiden inne...

... til å vise frem de små nøstene, 3 uker gamle. Dvergveddere etter hvit blåøyd og viltgul med blåøydanlegg, alle etter Lysfjords oppdrett.

Alle ble borttinget før de var en uke - svært forståelig! :-) En glede og lykke å få se alle de små levende fødte og vokse opp i det lune redet.

Stor glede er det også at vi endelig har fått fuglekasse, og det er storesøster som har laget den. Vi venter spent på hvem som vil flytte inn!

Nylagede stylter er ellers aktiviteten her om dagene. Herlige dager!

Forgjengelig skjønnhet!

Siden jeg ofte går omveier, i favoritt-bakgårdene mine, i steden for langs gatene, er dette tiden for nye oppdagelser hver eneste dag. Ved å åpne grind og dør til portrom, åpenbarer de nydeligste hageflekker og grønne lunger seg.

Men skjønnheten er som kjent forgjengelig! Her er magnoliaen som såvidt har åpnet seg:

Dagen etter er den helt åpen. Og dagen deretter; vissen. Sukk.

Ellers er det fantastisk at det endelig er tiden for å gå på det myke gresset, løpe gjennom utedusj og spise kveldsmat på stranden. Er det rart vi venter på denne årstiden!?

Mildere tider

Det ER mildere luft å kjenne! Puter, krukker, planter og potter har endelig funnet veien ut. Noen tepper luner når vi er ute i det som skal være den varme våren, og som er nesten den varme våren vi har ventet på.Reddiken spirer lovende med grønn optimisme. Lavendelen nikker bekreftende i kveldsbrisen at den er tilbake på terassen og at en ny utesesong kan komme.

Ny favoritt...

Vi var nylig invitert bort på middag der det var et helt spesielt tilbehør til kjøtt - en slags osteblanding av cheddar og cottage cheese, som var nydelig! Med det samme måtte osten handles inn, og nå brukes den til alt - inkl. på brødskiven.

Her blir huset rødt med røde pelargoner, hvitt med hvite duker og skjorter og blått med alt marineblått vi kan finne i skuffer og skap. Men midt i alle forberedelser må jeg snike meg til å prøve ut min nye favoritt - cheddaren. Så frisk, så syrlig, så smaksrik! Tenk at jeg har gått glipp av den til nå. Jeg har alltid forbundet gode oster med Frankrike, men denne er jo virkelig engelsk. Fra historieboken finner jeg at: Da dronning Victoria giftet seg fikk hun en gigantisk cheddarost laget av melken til flere enn 700 kuer. Ostens historie går helt tilbake til slutten av 1100-tallet, og myten sier at den ble oppfunnet da en budeie gjemte noen liter melk i cheddarhulene i Somerset.
I dag ble det løksuppe med cheddar, i går pizza med cheddar.

Litt vanskelig å finne ut hva jeg kan bruke cheddar på når det er 17.mai med is og pølse-meny, men jeg finner det nok ut! ;-)

Det kribler

Det renner, det tiner, det spirer, det kribler! Enda ligger et kaldt islokk over gress og planter, men det skjer ting og våren kommer virkelig i år også!

Dermed starter drømmingen, eller riktigere, planleggingen, av årets sommer, som selvsagt blir både lang, uutholdelig varm og ekstrem solfylt. Årets må-ha fra IKEA ser jeg at blir ute-gyngestol. Fantastisk.

Foto:http://www.ikeafans.com

Ja, det er bare å innrømme, jeg er en ikeafan!

Påskemysteriet

Påsken bringer jo som kjent et eller flere mysterier, og hos oss var det i år påskeharen som ga oss noe å lure på. Vi hadde glemt å ha oppe noe vindu for haren, og så bare sporene utenfor...

Heldigvis hadde luftevinduet på soverommet stått på gløtt, så der så det ut til at den hadde kommet seg inn likevel.

Tydelige spor på gulvet.

Vi bruker siste rest av påskestemingen til å spise lunsj ute i dag også.

... og siste rest av påskeeggenes innhold

Litt igjen under her, men så er det stopp og hverdagen tilbake!

Mysteriet vedr. hvem som hadde pakket opp og smakt på mellomsøster sin kjærlighet-på-pinne inne i egget ble visst aldri oppklart. Det må vel ha vært påskeharen det også!