Min søte hemmelighet...

Ja, min hemmelighet er søt og gylden og står gjemt bak melposen i matskapets mørke. Det å vite at jeg har den magiske flasken stående i skapet gjør meg litt hemmelighetsfull fornøyd. En klunk med den gyldne væsken til et bakverk, en dæsj på en dessert, en stenk i en saus - og vips - har jeg det lille ekstra, den hemmelige ingrediens som ingen smaker men som er der likevel. Kanskje er den psykologiske effekten vel så stor som den reelle, ved denne Canadas gull. Har hatt en drøm om å oppleve Canada fra jeg var liten, men har ikke kommet dit enda. Men en liten bit av Canada-drømmen har jeg hos meg - i skapet mitt!

Andreas Viestad har beskrevet fremgangsmåte for å lage sin egen lønnesirup: "Alt man trenger å gjøre er å kutte av en fingertykk lønnegrein og henge på ei flaske, og neste dag var den full av søt saft. Du trenger omtrent to liter lønnesaft for å oppnå et par desiliter eller mindre med sirup. Velg en grein som henger nokså høyt, på et tre der det er lite maur. Greinen bør være akkurat så tjukk at du får plass til å træ flaska innpå den. Kutt greinen, træ på flaska, bind flaska fast med en hyssing. La henge til den er halvfull før du tømmer den. Du trenger minst én liter saft, helst to. Kok inn saften på lav varme til den begynner å tykne og bli lysebrun. Pass på at den ikke brenner seg."

Foto: www.dagbladet.no

Lønnetrær vokser ikke naturlig her vi bor, men en venninne av meg har plantet lønnetrær i en ring, som en nydelig liten park. Har trodd det er fordi hun synes de er pene og gir fin høstfarge, men nå har jeg funnet ut den egentlige årsaken, har ikke du?